Bidrar religion til lykke?

Det kan være mange variabler som forklarer hvorfor visse mennesker er lykkeligere enn andre. Er religion, eller individuell religiøsitet, en mulig faktor? Den blomstrendene internasjonale lykkeforskningen, deriblant sosiologiske og psykologiske studier, har fått fram en rekke data som peker på at religion kan spille en viktig rolle for menneskelig lykke. Ofte som en positiv faktor. Samtidig er funnene langt fra entydige. De avhenger av hvordan man definerer lykke, hvordan man måler religiøsitet, ulike grader og former av religiøsitet og hvilke aspekter av religion man ser på.

Studier tyder på at de som er mest religiøse også er relativt lykkeligere enn andre, mens de som i liten grad er religiøse er mindre lykkelige enn ikke-troende. En utpreget tro på himmelen kan bidra til folks lykkefølelse, mens de som tror på helvete rapporterer at de er mindre lykkelige. Det kan dermed se ut til at trosforestillinger spiller en avgjørende rolle i denne sammenhengen. Effektene er imidlertid avhengig av sosiale og kulturelle omgivelser (kontekstavhengige): religiøsitet er en faktor i land hvor religion anses som en positiv norm; i USA er for eksempel religion-lykke-sammenhengen mye mer utpreget enn i Danmark. Det beror også på intensiteten i religiøst engasjement: de som deltar oftere i gudstjenester får også mer ut av det, enn de som kun deltar av og til.

Den 14ende Dalai Lama

Den 14ende Dalai Lama

Lykke har en sentral plass i religioner

Det fins ulike ord for lykke på ulike språk, og religiøse tekster tar opp temaet lykke på forskjellige måter. Martin Luther var skeptisk til begrepet lykke, som han mente var uttrykk for egoistisk lyst og nytelse. Moderne protestantiske teologer er mer positive til lykke. Dette samsvarer med trender i dagens samfunn, der lykke er blitt noe alle mennesker har krav på og som stater skal legge til rette for. Selv om innsikt i lidelsen har vært en premiss for buddhistisk lære, har begrepet lykke vært sentralt i buddhismens historie. Også i Vesten har buddhismen de siste tiår framstått som en vei til lykke; Dalai Lama blir ofte framstilt som verdens mest lykkelige mann, og hans bok The Art of Happiness har vært en bestselger. At buddhismen appellerer til dagens forestillinger om lykkens viktige plass i livet, kan ha vært en faktor for dens suksess i nyere tid. Lykke har i alle fall inntatt en sentral plass i religioner over hele verden.

Trykk for å vise

Refleksjonsspørsmål

  • Kan krav om lykke kalles en menneskerett?
  • Kan religioner sammenlignes utfra om, hvordan og i hvilken grad de bidrar til lykke hos folk?
  • Er det å gjøre deltagerne lykkelig en funksjon av religion?
  • Innebærer det å være frelst, også å være lykkelig?
  • Kan det å delta på en religiøs seremoni gjøre deltagerne lykkelig—og i så fall hvordan?
  • I hvilken grad er idéer om menneskelig lykke forskjellige i ulike kulturer?

Lenker

Statistikk

I en studie utført i regi av International Social Survey Programme rapporterte 35 prosent av dem som oppga å være «ekstremt religiøse» å være svært lykkelige. Det tilsvarende tallet for «ekstremt ikke-religiøse» var 24 prosent. At religiøse mennesker er lykkeligere enn andre er likevel en sannhet med modifikasjoner. Om vi summerer andelen «svært» og «ganske» lykkelige, kommer religiøse personer dårligere ut enn andre. Kategorien av ekstremt religiøse hadde også den høyeste andelen ulykkelige i undersøkelsen (fem prosent). I det hele tatt ser det ut til at opplevelsen av lykke har sterkere utslag blant religiøse enn ikke-religiøse. Av Margrethe Løøv