Er det stadig noen som tilber Zeus i Hellas i dag?

Hvorfor tilber tusenvis av moderne grekere (enda flere mennesker internasjonalt) gamle greske guder, følger prinsipper fra gammelgresk etikk, strukturerer livene sine i henhold til gamle kalendersystemer og møtes ved offentlige og private ritualer, der de kler på seg gammelgreske klær og spiller gammelgresk musikk?

Dette fenomenet, som jeg i min forskning omtaler som nåtidig hellensk polyteisme (contemporary Hellenic polytheism), begynte på 1980- og 1990-tallet da en håndfull individer, uavhengig av hverandre, grunnla religiøse bevegelser som siden har vokst og inspirert andre mennesker til å gjøre det samme. Det som skjedde på 80- og 90-tallet kan best forstås som en konsekvens av det greske nasjonale narrativet som har eksistert siden grunnleggelsen av den moderne greske staten, og som opprinnelig var direkte inspirert av Europas intellektuelle og revolusjonære historie og av kulturfenomenet filhellenisme. Fremveksten av de nye religiøse gruppene i denne perioden må forstås i sammenheng med den generelle fremveksten av nye religiøse bevegelser globalt fra 1960-tallet og fremover. I Hellas skjedde denne fremveksten først for alvor i perioden etter det greske Junta-styres fall i 1974, da landet igjen ble et demokrati og en del av Europa Fellesskapet.

Selv om det er mange bevis for at de nåtidige hellenske polyteistiske gruppene og samfunnene i Hellas ble dannet fra 1980-tallet og fremover, så er det en utbredt tro innenfor disse gruppene at deres historie er direkte knyttet til tidligere perioder og betydningsfulle historiske personer. Noen polyteister peker på den greske dikteren Angelos Sikelianos (1884–1951) som en forgangsperson og inspirasjon for de nåtidige gruppene. På 1920-tallet brukte Sikelianos og konen hans Eva Palmer-Sikelianos mye tid og penger i forsøket på å gjenopplive den «Delfiske ideen» gjennom opprettelsen av store teater-ritualer kalt de Delfiske Festivaler, der den første festivalen ble avholdt i den greske byen Delfi, det opprinnelige orakels hjemby, i mai 1927.

Mænad på paraden "Phallephoria-Phallagogia" til ære for Dionysos. Athen 2017. (Bilde: Joakim Robert Hvid)

Mænad på paraden “Phallephoria-Phallagogia” til ære for Dionysos. Athen 2017. (Bilde: Joakim Robert Hvid)

Mange moderne, hellenske polyteister fremhever også viktigheten av Flavius Claudius Iulianus Augustus, kanskje bedre kjent som keiser Julian eller “Julian den frafalne” (331/331–363). I sin korte tid som romersk keiser (361–363) gjennomførte han en religiøs reform der hensikten var å gjenopprette før-kristen polyteisme som statsreligion. Likevel er det den avdøde bysantinske, neoplatoniske filosofen Georgios Gemistos Plethon som oftest regnes som religiøs «stamfar» av de moderne hellenistiske polyteistene. I det 20. og 21. århundre ses tidlige eksempler på den nyreligiøse resepsjonen av gammelgresk religion i det spiritistiske miljø, der mediet Georgios Pisanis fra 1961 til 1979 beskrev en serie av «transmisjoner» fra bl.a. sentrale gammelgreske filosofer og forfattere. Disse transmisjonene ble senere utgitt i bøker gjennom The Spiritualist Society og Athens (også kalt «Det guddommelige lys»). Fra midten av 1980-tallet til slutningen av 90-tallet begynte forskjellige moderne hellenistiske, polyteistiske grupper[1] sine aktiviteter. Flere grupper kom til senere[2], den nyeste gruppen, Glaukopis, ble dannet i 2017.

På grunn av landets veldig stramme lovgivning og den ortodokse kirkens ekstremt privilegerte status i landet er ingen av gruppene anerkjente som trossamfunn i Hellas. Noen grupper anerkjennes i en viss grad gjennom at de har offisielt godkjente «houses of worship», mens andre er organisert som non-profit organisasjoner med medlemslister og kontingentbetaling. Andre grupper er kun løst definerte og har ikke faste medlemskriterier. En gruppe som kaller seg The Ekklesia of the Hellens regner seg ikke engang som en del av Hellas, men har erklært at de løsriver seg fra staten og definerer seg selv som en egen stat med egen forfatning.

Felles for mange av disse gruppene er at de har et sterkt fokus på ritualer. Disse velges ofte med utgangspunkt i antikke ritualer som fulgte athenske kalendere fra den klassiske perioden. De moderne gjenoppfinnelsene av gammelgreske ritualer blant polyteister består likevel i stor grad av moderne elementer, selv om de deler navn med gammelgreske ritualer og er i noen grad basert på historiske og arkeologiske kilder. Det mest utbredte ritualet blant nåtidens hellenske polyteister er offerkult, altså ofring av drikke og mat til utvalgte guder på forskjellige alter. I tillegg til offerkult finner vi også mange andre ritualer som navngivningsritualer, brylluper, begravelser, parader, religiøst teater og privat hjemmekult viet til individuelle guddommer.

Selv om det er mange grupper i Hellas, og særlig i Athen, med tusenvis av medlemmer, er nåtidig hellensk polyteisme et religiøst minoritetsfenomen sammenlignet med den veldig store delen av befolkningen som er ortodokse kristne (mer enn 90%). Men det bredere polyteistiske miljøet er mye større enn de enkelte religiøse gruppene og inkluderer terapeutisk praksis, teater og musikk, kampsport, malere og billedhuggere. Felles er at alle disse gruppene og enkeltpersonene bearbeider og fortolker de samme kulturelle og historiske fortellingene som er i sentrum for majoritetsfortellingene i det moderne greske samfunnet. Disse fortellingene handler om at det moderne Hellas skulle være en slags kulturell og historisk arving til det gamle Hellas og at moderne grekere er etterkommere av de gamle grekerne.

Norsk oversettelse: Kristoffer Økland

SE OGSÅ!

Einar Thomassen (2016) Hva er en gud?

[1] Ellinon Epistrofi, The Heliodromion Society og YSEE, Helliniki Hetaireia Archaiophilon, The Pythagorean Institute of Philosophical Studies for the Immortality of Man.

[2] The Ekklesia of the Hellenes, ELLIN.A.I.S, Labrys.

Trykk for å vise

Refleksjonsspørsmål

  • Kan du tenke på andre moderne eksempler på gjenfortolkninger av førkristne religioner enn de som finnes i Hellas?
  • Hvorfor er gjenfortolkninger av førkristne religioner populært nå?
  • Kjenner du noen lignende eksempler på en fasinasjon av Hellas fra tidligere i historien?

Litteraturtips

Thykier Makeeff, Tao (2019): Do Satyrs Wear Sneakers? Hellenic Polytheism and the Reception of Antiquity in Contemporary Greece – A Study in Serious Play. Lund: MediaTryck Lund. Doktorgradsavhandling.

Thykier Makeeff, Tao (2019): “Classical Reception in a New Key: Contemporary Hellenic Polytheism in Modern Greece”. I: Winther-Jacobsen, K. & von Eggers Mariegaard, N. (red.): Proceedings of the Danish Institute at Athens. Athen: Aarhus Universitetsforlag, Vol. IX. p. 89102.

Voulgarakis, Evangelos (2011): “Paganism in Greece: nationalist and pluralist rhetoric in the battle against the state-sponsored Greek Orthodox Church”. I: The 2011 CESNUR Conference. Online Proceedings. URL: https://www.cesnur.org/2011/dan-voulgarakis.doc. [13.02.2020].

Lenker