Hva er en samisk sjamantromme?

Du har kanskje lest om samiske sjamaner i lærebøker og har sikkert hørt om sjamaner i andre sammenhenger, for eksempel i film eller dataspill. Men har du tenkt på hva en sjaman egentlig er?

«Sjaman» er et ord fra det tungusiske språket evenkisk i Sibir, hvor det betyr en slags religiøs spesialist som kan nå transestadium, i tillegg til andre ting. Fra dette ordet har forskerne konstruert begrepet sjamanisme, som har forskjellige betydninger. Noen forskere ser på sjamanisme som en form for ur-religion for hele menneskeheten, andre bruker den som en sammenlignende eller samlende kategori.

Innen religionsvitenskapen oppfattes begrepet «sjaman» som litt problematisk fordi de religiøse spesialistene verden rundt er ulike. Vi mister derfor mange nyanser hvis vi presser dem alle under ett begrep. Mange forskere vil derfor ikke bruke ordene «sjaman» og «sjamanisme», men lokale begreper. For eksempel kalles en nordsamisk religiøs spesialist noaidi og en grønlandsk spesialist angakkoq.

Selv om vi ikke vil bruke begrepet «sjaman», så kan vi se mange likheter mellom de religiøse spesialistene i nordeurasiske kulturer. En av de mest synlige likhetene er bruken av spesielle instrumenter, og for de fleste kulturer som er blitt kalt sjamanistiske, er instrumentet en tromme. Grønlandske angakkoqer og samiske noaidier har brukt trommer for å reise i den usynlige verden og til nå et transestadium, blant annet i helbredelsesritualer.

Samene har også brukt trommer, goavddis på nordsamisk og gievrie på sørsamisk, til å prøve å se inn i framtiden eller ta kontakt med overnaturlige krefter, også av folk som ikke var noaidier. Samiske trommer har derfor ofte blitt kalt spåtrommer eller runebommer på norsk. Ordet «runebomme» kommer fra norrønt og er knyttet til spådomskunst (jf. runekastning). Figurer som er malt på sametrommene, med olderbark på overspent reinskinn, var sannsynligvis knyttet til denne bruken. Grønlandske trommer har derimot ingen figurer.

I Sápmi, det samiske området i Norden, har det vært mange typer av trommer, som kan kategoriseres etter hvordan de var konstruert eller etter illustrasjoner (for eksempel sørsamiske rammetrommer, der solen er tegnet i sentrum, og nordsamiske bolletrommer, der illustrasjonene er delt inn i ulike lag). De fleste gamle trommene som er bevarte, og som vi kjenner til, er sørsamiske rammetrommer. De har et heliosentrisk motiv der solen står i midten av trommen med andre figurer malt rundt.

Samiske trommer var spilt med en hammer av reinhorn. For å se inn i framtiden brukte man en peker, vuorbi på nordsamisk, som rørte seg på skinnet og pekte på figurer når man slo på trommeskinnet. Mange trommer hadde også ulike gjenstander som hang inne i dem. De grønlandske trommene ble derimot spilt på en helt annen måte: angakkoqer slo på trommens ramme og ikke på skinnet.

I dag er de gamle trommene og deres symboler blitt en slags identitetsmarkør for moderne samer. Mange kunstverk, bøker og bilder som handler om samer eller er laget av samer, benytter symboler fra de gamle trommene. Nylagede trommer brukes i religiøse ritualer av såkalte nysjamaner, i turisme, og ikke minst i moderne samisk musikk. Bruken av trommer og deres symboler i turisme har også sparket i gang diskusjoner om kulturappropriasjon, for eksempel når ikke-samer bruker samiske symboler for profitt.

I alle fall er samiske trommer fremdeles relevante objekter i dag og et spennende forskningsfelt innenfor både religionsvitenskap og andre disipliner, selv om det ikke er uproblematisk å kalle dem for sjamantrommer siden trommene ikke var bare brukt til å reise i den usynlige verden og at ikke alle vil kalle noaidi for en «sjaman».

Men har vi en samisk tromme i Bergen? Du må se videoen over å få vite det!