Hva er engler?

Fra bronsealderen spredde blandingsvesener med vinger seg fra Syria og Palestina til Mesopotamia, Persia og den greske verden. Sfinkser, griffer, okser, hester og guder i menneskeskikkelser ble utstyrt med vinger for å markere deres guddommelighet. For to–tre tusen år siden var engler sendebud og voktere av kostlige ting, preget som de var av Midtøstens fyrstehoffmodell. Slik kongen hadde sine tjenere og sendebud, slik hadde også gudene det. Selve navnet, angelos, er en gresk oversettelse av det hebraiske malakh, som betyr sendebud.

Tre trekk går etterhvert igjen: engler er mellomvesener, lysvesener og har vinger. De er mellomvesener fordi de befinner seg mellom mennesker og overordnete overnaturlige makter som gud og guder. Den lysende glorien viser deres hellighet og at de har en viss forbindelse til iranske og indiske forestillinger om lysvesener. Et trekk fra fugler, nemlig vinger, skiller dem fra mennesker. Til å begynne med ble imidlertid ikke kristne engler fremstilt med vinger – antagelig fordi vinger var forbundet med hedenske guder og demoner. Og mens englene var mannlige i antikken, er de idag gjerne kvinnelige eller blir fremstilt som barn.

I Bibelen fins engler i flere varianter, helt i tråd med deres opphav i Midtøstens blandingsvesener. Alt i alt nevnes engler i underkant av trehundre ganger. Kjeruber og et flammende sverd vokter veien til livets tre i paradisets hage (1. Mosebok 3:24), en engel taler til gjeterne på marken og forteller at Jesus er født (Lukas 2:9) og engler innvarsler endetiden og er straffende og dømmende i Johannes’ åpenbaring.

Da englene inntok Norge for tusen år siden, hadde de vingene godt plantet på ryggen, helst rovfuglvinger, som viser styrke og at de kan fly langt. Dyrkelsen av erkeengelen Mikael, guds stridsmann, stod sterkt under kristningen av Norge og i middelalderen fantes det mange mikaelskirker. Etter dette har det gått opp og ned med disse vingede vesenene. Protestantismen gjorde dem lite godt, heller ikke vitenskapens gjennombrudd tjente deres interesser. Men i dag kryr det igjen av engler. Hvor kommer de fra? Hva sier englene om religion i vår tid? Hvorfor er de igjen på vingene?

Det som har blitt kalt «engledilla» begynte i USA. Der fikk englene drahjelp fra flere kanter – katolisisme, protestantisme, mormonisme og New Age og, ikke minst, marked og media. Sendebudstanken er i dag svekket i forhold til oppfatningen av engler som personlige hjelpere. De har kommet nærmere menneskene, blitt mer menneskelige og del av personlige religiøse univers. Når folk rapporterer om engleopplevelser, er englene til forveksling lik mennesker. Folk kan kontakte engler som del av selvutviklingsprosjekt og til og med gå på «engleskole». Engler ser i dag særlig ut til å være knyttet til kvinners religiøsitet og til barndom. At nyreligiøsiteten overtar englene, ser imidlertid ikke Den norske kirke seg helt tjent med. Kirken hevder sine aksjer i dem, blant annet ved i 1999 å gjeninnføre Mikkelsmesse. Den feires 29. september og er «Englen Mikael og alle englers dag».

Englenes spesielle høytid er ellers julen. Engler opptrer i julesanger og som pynt. Ikke minst brukes de i reklame for å fremme julesalget, for engler er attraktive skapninger som det er vanskelig å motstå. Man kan dessuten si til noen at «du er en engel», og man kan spise englelapskaus og englekake. Da brukes begrepet «engel» metaforisk. Ingen tror de spiser engler, men maten glir rett ned og alle synes de spiser noe veldig godt.

Refleksjonsspørsmål

  • Hvor kommer englene fra?
  • Hvem «eier» englene?
  • Hvilke funksjoner har engler?
  • Hvorfor er engler så populære i dag?

Litteraturtips

Gardella, P., 2007. American Angels. Useful Spirits in the Material World. Kansas: University Press of Kansas.

Garlid, L. S., 2005. Engleforestillingen i Den norske kirke. Universitetet i Bergen, masteroppgave.

Gilhus, I. S. 2014. «Religious border crossers and border markers: Angels in Norway», i M. Bowman and U. Valk (red.), Vernacular Religion in Everyday Life: Expressions of Belief. London og New York: Routledge, 230–245.

Wang, Marit. 1986. Engler i Norge. Oslo: Cesam forlag.