Hva er et kryptogram?

Når man snakker om et kryptogram bruker man et ord som etymologisk sett stammer fra to greske ord, nemlig krypton og gramma. Det første betyr «skjult» og det andre «bokstav», «tegning» eller mer generelt «noe skrevet». Kryptogram kan da defineres som en «melding i hemmelig skrift». Spørsmålet blir selvfølgelig hvordan man kan avsløre den skjulte meldingen. Da må man identifisere nøkkelen som tolker den hemmelige skriften. Det finnes faktisk metoder for å nå et slikt resultat, metoder som er del av en vitenskap som kalles for kryptografi. Kryptografi er mest kjent fra krigskontekster, der partene har behov for å kommunisere uten at fienden kan forstå meldingene. Kryptiske meldinger har imidlertid også blitt brukt i andre kontekster, og i vår orakelsammenheng er vi selvsagt interessert i kryptografi innenfor religiøse kontekster.

Kanskje det mest berømte av de kryptiske religiøse tekstene er Kabbala, som særlig i middelalderen ble den vanlige betegnelsen på den mystiske retningen innen jødedommen. Romaner som Foucaults pendel av Umberto Eco, eller Da Vinci-koden av Dan Brown har blitt inspirerte av slik mystisk kunnskap som ble populær i middelalderen, ikke bare i jødedommen, men også i kristendommen og islam. De fleste religiøse retninger uttrykker den mystiske kunnskapen i form av symboler, bokstaver eller tall. I Kabbalaen finnes de kryptiske meldingene særlig i form av tall som erstatter bokstaver, ord eller hele setninger. Det kreves spesialisert kunnskap for å tolke disse kryptogrammene, og det er stort sett presteskapet eller andre religiøse eksperter som besitter denne kunnskapen. Kabbalaen er en del av Toraen, en jødisk skriftsamling som omfatter de fem mosebøkene, og som tilhører boksamlingen som ble Det gamle testamentet for de kristne. Forskere hevder derfor at de kristne kryptogrammene stammer fra den jødiske tradisjonen.

Ifølge andre studier om historien til kryptiske religiøse tekster var det den gamle greske filosofen Pytagoras og hans skole som sto bak de kryptogrammatiske tendensene i senantikkens middelhavskulturer. Her er det nødvendig å påpeke at i tidlig kristendom var kryptogrammene knyttet til de greske bokstavenes tallverdier og slike kryptogrammer stod derfor nærmere den pytagoreiske enn den jødiske tradisjonen. For eksempel, tallet «99» er den numeriske verdien av ordet «Amen» skrevet på gresk (se videoen for en kort forklaring av systemet).

Siden den greske skriften ble brukt for å skrive ned og oversette Bibelen, ble den også hevdet som hellig og i noe kontekster til og med å være guddommelig. Et passende eksempel er måten å skrive de hellige navnene på, de såkalte nomina sacra, der navnene blir forkortet til første og siste bokstav med en strek over.namnAkrostiker er en annen form for å skjule en religiøs melding, nemlig ved å bruke hver bokstav i et ord som den første bokstaven av en frase med hellig innhold. For eksempel gjorde de første kristne det med det greske ordet for fisk, som er satt sammen av de første bokstavene i hvert ord i den greske frasen «Jesus Kristus Guds Sønn Frelser». FiskDenne akrostiken ble en måte å uttrykke religiøst felleskap og bekrefte sin identitet som kristen i en periode da denne helst burde holdes skjult på grunn av trusler om forfølgelser av de romerske myndighetene. Senere ble kunnskapen om å skrive kryptogrammer en måte å oppnå makt på, fordi man kunne påkalle englene og demonene, imponere og kontrollere folket, og bekrefte sin egen makt i skjæringspunktet mellom religion og politikk.

Trykk for å vise

Refleksjonsspørsmål

  • Kan du finne eksempler på bruk av bokstaver eller tall for å skjule religiøse meldinger innenfor de forskjellige religionene som du kjenner til?
  • Hvilke metoder kan brukes for å knekke koden til et kryptogram?
  • Har du noen eksempler fra ditt eget liv på bruk av kryptogrammer?

Litteraturtips

  • Decharneux B. & Nefontaine L., Le symbole, Que sais-je?: Paris 2014.
  • Dornseiff F., Das Alphabet in Mystik und Magie [= Stoicheia 7], Leipzig – Berlin 1925.
  • Gilhus I.S. & Mikaelson L. (red.), Religion I Skrift. Mellom mystikk og materialitet, Universitetsforlaget: Oslo 2013.
  • Plumley J.M., ‘Nubian Christian numerical cryptograms. Some elucidations’, [in:] P. P. V. van Moorsel (ed.), New Discoveries in Nubia. Proceedings of the Colloquium on Nubian Studies, The Hague, 1979 [= Egyptologische uitgaven 2], Leiden 1982, pp. 91–97.
  • Tsakos A., “The cryptogram ΜΧΓ as a variant of the cryptogram XMΓ. On text, image, and Christian faith in Medieval Nubia”, in Van der Vliet J., A. Lajtar, G. Ochala (eds.), Nubian Voices 2 (2015), pp. 245-262.