Hva er et orakel?

Et kjennetegn på religion er toveiskommunikasjonen mellom mennesker og guder. Menneskene henvender seg til gudene, for eksempel med bønner, og gudene på sin side gir beskjeder til menneskene. Gudene er sterkere og vet mer enn menneskene; derfor kan de hjelpe og veilede dem. Noen ganger tar gudene selv initiativet: de kan åpenbare seg i egen person for å tilkjennegi hva de ønsker, de kan sende jærtegn for å advare menneskene eller de kan tale til dem gjennom utvalgte profeter. De kan også sende ned hele bøker.

Andre ganger ytrer gudene seg først etter å ha blitt spurt. Man kan be dem om tegn, for eksempel. I oldtiden tydet man tegn fra gudene blant annet i offerdyrenes innvoller og i fuglenes flukt på himmelen. Dette gjorde man rutinemessig ved viktige avgjørelser i krig og fred. Man hadde offisielt godkjente spesialister som hjalp til med å tyde tegnene. Det fantes også mange andre spådomsteknikker, som stjernetyding, loddkasting, oljeflekker i vann og lignende, som ofte ble tilbudt av private aktører. Enda en annen kanal til gudene var oraklene.

Apollon

Apollon

Orakler fantes i mange gamle kulturer. Templene i Fororienten tilbød for eksempel ofte orakeltjenester. Mest kjent er likevel oraklene i det gamle Hellas. Det i Delfi var det mest berømte, men i Dodona på vestkysten av Hellas og i Didyma og Klaros på Lilleasia-kysten lå det også viktige orakelhelligdommer. Oraklene skiller seg fra annen tegntydning ved at guden svarer i form av ord. Han taler. I Delfi talte Apollon gjennom et kvinnelig medium som satt bak en skjerm og svarte på spørsmålene i en transelignende tilstand, besatt av guden. Prester redigerte svaret på vers eller velformet prosa. I Klaros var det en mannlig «profet» som var medium for Apollon, mens i Dodona talte Zevs ved å rasle i bladene på et berømt eiketre, mens prestene oversatte til forståelig gresk.

Man spurte oraklene til råds om vanskelige avgjørelser. Bystater søkte hjelp til politiske og militære beslutninger, eller om religiøse spørsmål. Privatpersoner ønsket gudens veiledning om begravelser, ekteskap, yrkesvalg, utvandring, relasjoner til andre mennesker, religiøse ritualer o.a. Å spørre orakelet ga ikke bare større trygghet om å gjøre det rette, men gjorde også guden medansvarlig for de beslutningene man tok. På den annen side kunne orakelet gardere seg ved å utforme svarene dunkelt og flertydig for å ha sitt på det tørre om noe skulle gå galt.

Trykk for å vise

Refleksjonsspørsmål

— Finnes det noe som ligner på orakler i dag, eller som fyller de samme funksjoner som oldtidens orakler?

— Hvilke likheter og forskjeller er det mellom et orakel og den type profet som forekommer i de monoteistiske religionene?

— Har orakler og hellige skrifter noe til felles?

Lenker