Hva er nytt med nyreligiøsitet?

Tro på overmenneskelige vesener, funderinger over hva som skjer etter døden, helbredelsesritualer og spådomskunst er ikke nytt. Tvert imot hører det med til religionenes vanlige repertoar. Dette er også viktige ingredienser i nyreligiøsiteten, og slik sett er ikke nyreligiøsiteten ny. Allikevel er noe nytt. Det skyldes en historisk utvikling og at dagens samfunn har andre betingelser enn fortidens.

Ikke lenger et religionsmonopol
I Norge hadde først Den katolske og senere Den evangelisk-lutherske kirke et religionsmonopol. Det har ikke kirken lenger. Kulturelle og religiøse impulser kommer fra andre kanter av verden og utfordrer kristendommen. Samtidig er religiøs autoritet flyttet fra kirken og geistligheten til den enkelte.

Nye religiøse impulser
Nyreligiøsitet har røtter i teosofien fra slutten av 1800-tallet, og den mottok sterke impulser fra hippibevegelse og motkulturelle strømninger på 1960-tallet. Påvirkning fra etablerte religiøse tradisjoner, som hinduisme og buddhisme, er også tydelig. Troen på sjelevandring er for eksempel utbredt. Samtidig ser vi at eldre religiøse forestillinger og praksiser ofte opptrer i nye sammenhenger, slik at nyreligiøsiteten kan sies å utgjøre et konglomerat av religiøse former i stadig endring.

Hemmelig lære
Ideen om at alt henger sammen i en større helhet har blitt vanlig. Det som tidligere var en kulturell understrøm og en del av vestlig esoterisme, altså hemmelig kunnskap begrenset til en lukket krets, er nå fremtredende i populærkulturen. Ideen om at alt henger sammen skaper forbindelser i tilværelser og muligheter til å finne mening.

Medialisering
Religiøse motiver opptrer i økende grad i media. Samtidig ser vi at slike motiver ofte forenkles i medias fremstillinger. Media kan altså bidra til å spre og endre religiøse forestillinger, og har forandret måten vi orienterer oss på i det religiøse landskapet. Internett har blitt en viktig kilde til religion.

Det religiøse og det sekulære
I nyreligiøsiteten utviskes grensene mellom det religiøse og det sekulære, og religiøse teknikker opptrer i sekulære sammenhenger. Et treningsstudio tilbyr kurs i yoga, og mindfullness – oppmerksomt nærvær – en teknikk med røtter i buddhisme og østlig meditasjonspraksis, brer om seg i arbeidslivet.

Vi vil hevde at nyreligiøsiteten dreier seg om noen av de eldste ideer og praksiser som fins i religioner. Samtidig skaper dagens situasjon nye muligheter for at de kan bre seg. Særlig har vi fremhevet som nytt at religionsmonopolet er brutt, at religiøse impulser i dag kommer fra hele verden, at tanker fra vestlig esoterisme nærmest har blitt allemannseie, at økt medialisering har skapt en ny situasjon for religion og endelig at religiøs praksis spres på tvers av skillet mellom det religiøse og det sekulære.

Trykk for å vise

Refleksjonsspørsmål

  • Hvor finner du nyreligiøsitet?
  • Hvem er nyreligiøse?
  • Er folk både kristne og nyreligiøse?

Litteraturtips

Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson. Kulturens refortrylling: Nyreligiøsitet i moderne samfunn. Oslo: Universitetsforlaget, 2005.

Wouter Hanegraaf. New Age Religion and Western Culture: Esotericism in the Mirror of Western Thought. Leiden: Brill, 1996.

Siv Ellen Kraft. Hva er nyreligiøsitet. Oslo: Universitetsforlaget, 2011.

Steven J. Sutcliffe. Children of the New Age: A History of Spiritual Practices. London: Routledge, 2003.

Steven J. Sutcliffe og Ingvild Sælid Gilhus (red.). New Age Spirituality: Rethinking Religion. Durham: Acumen, 2013.