Hva har fandom med religion å gjøre?

“Det var en omvendelse” sier en av Bruce Springsteens fans om det øyeblikket han ble hektet på Springsteens musikk. “Det var som en helbredelse” sier en av de unge Justin Bieber-tilhengerne om det å være på konserten å se og høre Bieber synge. 

Sterke ord fra det vi gjerne anser som et religiøst vokabular tas i bruk når fansen skal beskrive opplevelsene sine.

Fandom er et begrep som brukes om slike sterke fan-opplevelser og kulturer. Det er ikke et nytt fenomen. Selve begrepet ”fan” knyttes gjerne til England og slutten av 1600-tallet der begrepet ble brukt som en forkortelse for fanatisk i religiøs forstand – i betydningen av å være gal eller besatt. Med andre ord, ikke et spesielt positivt ladet begrep. Senere dukker begrepet opp igjen hos journalister på 1800-tallet i USA for å beskrive sportstilhengere, spesielt baseballsupportere. Det er ulike meninger om den amerikanske varianten stammer fra det engelske fanatic eller fra det mer positive to fancy – å like veldig godt.  Uansett opprinnelse beskrives fans ofte utfra disse to motpolene og fremstilles som enten spesielt hengivne eller som ganske gale, eller også som en kombinasjon av disse. I dag er forskning på fandom opptatt av å finne ut hva fandom betyr for ulike fans. Det betyr at forskerne snakker med fans og er med dem på konserter og samlinger. Dette har gitt  nye forståelser av fandom Mange fans ser på sin fandom som det som gir mening til livet, og som løfter dem ut av hverdagen.

Fandom er ikke spesifikt knyttet til én aldersgruppe, og fandom finnes innenfor ulike samfunnsklasser. Mange av Dylan-fansen er godt oppe i årene og Bachies (fans av Bachs musikk) er vanligvis heller ikke så unge, og fra høyere samfunnslag. Likevel, fandom står spesielt sterkt i ungdomsmiljøer. Mange ungdommer er svært opptatt av ulike artister eller av TV-serier, og dyrker disse med stor hengivenhet.

Fandom kan være et kompass i livet og føre til sosiale felleskap på tvers av store geografiske avstander. Opplevelsen av tilhørighet, mening og identitet er viktig for fansen. Fan-dyrkelsen kan også føre til ekstase som løfter fansen ut av hverdagslivet gjennom for eksempel deltakelse på en konsert. På den måten likner fandom på religioner der ekstatiske opplevelser står sentralt. Likevel er det dette livet som er målet for fandom, ikke det hinsidige. Kanskje er det nettopp det som skiller fandom fra mange religioner.

Trykk for å vise

Refleksjonsspørsmål

  • Hva mener fansen når de snakker om ”omvendelse” og ”helbredelse”?
  • Har dere selv erfaringer som fans?
  • Hva mener dere skiller fandom fra religion og hva overlapper?

Litteraturtips

Anker, Trine (2017). Med himmelen som tak. Ungdom, religion og fandom. Prismet 2017 (1-2), s.133-149.

Duffett, Mark (2013). Understanding fandom. New York: Bloomsbury.

Grey, Jonathan, Sandvoss, Cornel & Harrington, C. Lee (2007). Introduction. I Jonathan Grey, Cornel Sandvoss, & C. Lee Harrington Fandom: Identities and communities in a mediated world. New York & London: New York Press.

Jenkins, Henry (2006). Convergence culture. Where old and new media collide. New York: New York University Press.

Lenker

VG (opprettet 09.04.2013). Er du Norges største Bieber-fan? Du kan vinne to billetter til konserten! http://www.vg.no/protokoll/er-du-norges-storste-bieber-fan-du-kan-vinne-to-billetter-til-konserten/1449/ (lest 14.09.2016)