Hva har konspirasjonsteorier med religion å gjøre?

«Konspirasjonsteori» og «religion» peker på sosiale fenomen med varierende grad av og typer overlapning. Nøyaktig hvilke relasjoner vi ser etter og kan finne kommer an på hvilke forståelser av konspirasjonsteori og religion vi legger til grunn.

I forskningen på feltet brukes typisk nokså folkelige forståelser: religion er institusjonell virksomhet preget av «verdensreligion»-paradigmet; konspirasjonsteorier er mer eller mindre sammenhengende fortellinger som 1) forklarer et problem med at 2) det har foregått (og foregår) en skjult sammensvergelse. Konspirasjonsteorier er de fortellinger om sammensvergelse som er preget av fakta- og logikkfeil, og som fungerer til å skape syndebukker av dem som blir beskyldt for å sammensverge seg. Utover dette ser psykologisk forskning typisk også på «paranormale forestillinger» både som et element i religion og konspirasjonstenkning.

Forskningen har tre hovedfokus: Konspirasjonsteorier i, om og som religion.

Konspirasjonsteorier i religioner

Konspirasjonsteorier om religioner er ofte konspirasjonsteorier som sirkulerer i miljø der religion er viktig. Konspirasjonsteorier om katolikker var f.eks. lenge vanlig i protestantiske kretser.

Konspirasjonsteorier i religioner peker ofte på sosio-politiske forhold. De kan være uttrykk for konflikter og reaksjon på sosiale og kulturelle endringsprosesser. Konspirasjonsteorien uttrykker misnøye og mistillit, mens forhold som tas opp blir forvrengt og skylden ofte forflyttet over på syndebukker.

Noen, men ikke alle aspekter ved religion står i en tydelig sammenheng med konspirasjonstenkning. Dommedagsfokus, sterk vektlegging av renhetstenkning og kamp mellom godt og ondt, fokus på intuisjon og tro heller enn analytisk tenkning, samt fokus på paranormale forestillinger har alle en middels til sterk forbindelse med tro på konspirasjonsteorier.

Et tema som sjelden er i fokus er hvordan religiøs ideologi og organisasjon også kan mobiliseres til å beskytte mot ulike former for konspirasjonsteorier. Dette ser vi imidlertid også eksempler på.

Konspirasjonsteori om religioner

I mediedekning og politisk hverdagsliv dukker det stadig opp referanser til konspirasjonsteorier om religiøse grupper. I nyere tid er konspirasjonsteoretisk jøde- og muslimhat («islamofobi») velkjente eksempler. Fenomenet finnes mye bredere, og er del av kjente gruppemekanismer som skaper autoritære og ekstreme holdninger. Medlemmer av utgrupper blir tilskrevet negative karakteristikker som del av det å gjøre dem til en trussel mot inngruppen.

Fortellingen kan bruke forestillinger om religion som ideologi og sosial organisasjon til å forsterke idéen om at «de andre» ikke er selvstendige individ, men er styrt av en skjult plan.

Konspirasjonsteorier som religion

Det har ført til at noen har stilt spørsmål om man kan se enten konspirasjonsteori som religion i en ny, sekularisert variant, eller religion i seg selv som en type konspirasjonsteori. Det å foretrekke intuitive, enkle forklaringer over analytisk, kritisk tenkning er blant en lang rekke psykologiske karakteristika som er positivt forbundet både med religion og konspirasjonstenkning. Andre inkluderer overdreven mønstergjenkjennelse, intensjonalitetsbias, antropomorfisme, teleologisk tenkning og ontologisk forvirring som leder til magisk tenkning.

Spørsmålet har vært stilt på ulike vis fra psykologi og filosofi. Fra psykologi er svaret at det er delvis beslektede fenomen. De bygger på noen av de samme grunnleggende menneskelige kapasitetene i overdreven form, men religion favner bredere deler av menneskelig atferd og er bedre til å skape sosiale fellesskap.

SE OGSÅ