Hvordan bidrar buddhistiske munker til vold?

For å forstå hvordan religiøs-politisk vold utfolder seg i Myanmar og Sri Lanka er det avgjørende å kjenne til hvilke virkemidler politiske munker har når det kommer til voldelig konflikt. Når flere politiske munker fremstår som agitatorer mot minoriteter er det viktig å se på hvilke rammebetingelser som finnes for utøvelse av vold. Munkenes status som «hellige menn» og deres mange politiske forbindelser gjør at vold kan være et effektivt politisk virkemiddel for buddhistiske grupper, især når den er rettet mot etniske og religiøse minoriteter.

Den siste tiden har to ytterliggående buddhistgrupper i Myanmar og Sri Lanka, 969 og Bodu Balasena, markert seg som fiendtlig og voldelig innstilt til landets muslimske minoriteter. Mens det i Sri Lanka har vært økende uro og konfliktnivå mellom buddhistiske nasjonalister og muslimer de siste årene, har situasjonen i Myanmar vært desto mørkere. Over 200 mennesker har mistet livet, de fleste av dem muslimer, og over 100 000 har blitt drevet på flukt. Mens mange har vært opptatt av å spørre hvordan den ellers «fredelige» buddhismen kan legitimere vold bør man også snu spørsmålet og se på hvordan politiske munker muliggjør vold og konflikt. Ved å se på politiske munker som et viktig ledd i klientelisme ser man hvordan munkene har innflytelse og autoritet både på lokalt og nasjonalt plan.

I 2013 ble lederen av gruppen 969 i Myanmar, U Wirathu, portrettert på forsiden av Time Magazine med tittelen: «The face of Buddhist terror». Utgaven ble sensurert i Myanmar, som den første trykksaken etter de demokratiske endringene, men også overraskende nok i Sri Lanka, selv om landets voldelige munker knapt ble nevnt. Dette har en sammenheng med munkenes opphøyde status som «hellige menn». En slik status gir munkene spesialbehandling, ikke bare ved en sensurert offentlighet, men også ved at man er forsiktig med å arrestere munker for lovbrudd. Politiske munker utnytter dette til sin fordel, ved at de kan opptre «uforstyrret» under voldelige opptøyer, og sjelden bli stilt til ansvar i ettertid.

Buddhistiske munkers status som «hellige menn» gir også andre politiske utslag, som hvordan munker kan være en del av politisk klientelisme. Bestemte munker og politikere knytter tette forbindelser, og arbeider for gjensidig nytte. Slik fungerer munker som bindeledd mellom lokalbefolkningen og det politiske apparatet, hvor tjenester og gjenytelser blir byttet gjennom uformelle kanaler. Ved å forstå politiske munker som klientelistiske aktører ser man hvilke mulighetsbetingelser som finnes for å skape opptøyer og voldelige konfrontasjoner, og man må spørre seg hvilke interesser de har i ulike konflikter. En videre konsekvens av et slikt blikk er hvordan skille mellom en ideologi-basert vs. interesse-basert lesning av voldelig buddhisme, og hvordan man forstår relasjonene mellom religion, konflikt og politikk.

Trykk for å vise

Refleksjonsspørsmål

  • Gir det mening å snakke om religion(er) som «egentlig» fredelig eller voldelig?
  • Hva er forskjellene på en ideologi-basert og interesse-basert lesning av religiøse aktører?
  • Buddhistiske munker og andre religiøse aktører opererer ofte som bindeledd mellom lokalbefolkning og byråkrati/stat. Hvilke problemer og hvilke fordeler medfører dette? (f.eks. når det gjelder demokratiske prosesser, eller under katastrofearbeid?)

Litteraturtips

Abeysekara, Ananda. 2002. The Colors of the Robe: Religion, Identity and Difference. South Carolina: The University of South Carolina Press.

Deegalle, Mahinda (red.). 2006. Buddhism, Conflict and Violence in Modern Sri Lanka. London: Routledge.

Gravers, Mikael. 2015. «Anti-Muslim Buddhist Nationalism in Burma and Sri Lanka: Religious Violence and Globalized Imaginaries of Endangered Identities» i Contemporary Buddhism, 2015.

Hertzberg, Michael. 2013. «Bodu Balasena: et festningsverk» i Replikk #36, 2013.

Schober, Juliane. 2011. Modern Buddhist Conjunctures in Myanmar. Honolulu: University of Hawaiʻi Press.

Lenker