Hvordan feirer norske jøder Hanukka?

Mange har nok hørt om den jødiske Hanukka-høytiden, men hva feirer norske jøder under Hanukka, og hvorfor feirer de det akkurat sånn?

Det har jeg spurt åtte unge norske jøder om. Men for å forstå deres feiring må vi forstå historien bak høytiden. Dette er det derimot ikke enkelt å svare på, fordi forskjellige tekster har forskjellige forklaringer på høytidens opprinnelse.

En forklaring er at høytidens opprinnelse er miraklet som skjedde etter makkabeernes[1] gjenerobring av Jerusalem og templet her, som Antiokos IV Epifanes, hersker over det selevkidiske riket hadde vanhelliget. Etter gjenerobringen (ca. 164 f.v.t) ønsket makkabeerne å tenne den evige flammen på menoraen, den syvarmede lysestaken i tempelet, men de hadde bare olje til én dag, og det ville ta åtte dager å lage ny. Ved et mirakel brant denne oljen likevel i åtte dager. Hanukka er feiringen av dette miraklet.

Dette er en forklaring. Andre mener at høytiden opprinnelig var feiringen av den militære seieren over det selevkidiske riket, mens andre mener at høytiden er en forsinket feiring av løvhyttefesten Sukkot som makkabeerne måtte utsette fordi de var ute å kjempe. I denne teksten tar jeg utgangspunkt i fortellingen om miraklet, fordi det er denne historien de åtte jødene jeg har snakket med tar utgangspunkt i. Og med utgangspunkt i denne historien vil jeg nå beskrive hvordan de feirer Hanukka.

Siden feiringen følger den jødiske kalenderen, feires den enten i slutten av november eller desember. Hanukka-feiringen varer i åtte dager, og omfatter sterke symbolske referanser til miraklet i templet. Tenningen av den åttearmede lysestaken hver kveld er et sentralt ritual i jødiske hjem, med tenningen av et ekstra lys hver dag i åtte dager til minne om de åtte dagene lyset brant på den gjenværende oljen. Lysene må ikke tennes med lighter eller fyrstikker, men skal tennes med et hjelpe-lys på stakens niende arm som kan symbolisere den næringsgivende oljen. Ved lystenningen synger de tilstedeværende ofte bønner og norske, engelske og eller hebraiske sanger om lyset. Flere forsøker å samle hele familien til dette ritualet, hvert fall en gang i løpet av Hanukka, spesielt den første dagen.

Mat er også en sentral del av feiringen. Tradisjonene er å spise oljet/frityrstekt mat, herunder sufganiot (berlinerboller) og latkes (potetpannekaker), også med symbolsk referanse til oljen som brant. Noen spiser også finere, selskapelig mat, spesielt hvis familien og venner samles, men flere nøyes med å gjøre dette på en kveld i løpet av Hanukka. De fleste andre dagene byr på hverdagsmat.

En annen tradisjon er å spille Dreidel. En dreidel er en snurrebass med fire sider dekorert med hvert sitt hebraisk bokstav nun, gimmel, hei og shin eller pei, som tilsammen utgjør første-bokstaven til setningen «Et stort mirakel som skjedde der», altså miraklet i tempelet. Dreidel spilles ofte av barn som spiller om sjokolademynter, godteri, fyrstikker eller andre gjenstander. Hvert hebraiske symbol på dreidelen indikerer også hvor mye de må ta eller gi til potten de spiller om. Andre konkurrerer om å spinne snurrebassen i lengst tid, uten gevinster.

Noen forteller også at de blander Hanukka med kristne tradisjoner. Noen gir hverandre gaver og noen har en Hanukka-kalender med små gaver, pepperkaker eller annet. Blandingen skyldes at flere familier omfatter både kristne og jødiske foreldre, men det kan også skyldes jødiske skoleelevers ønske om å ligne de andre elevene i klassen som får gaver og har julekalendere. Uansett årsak, så finnes denne blandingen, hvor noen familier både feirer jul og Hanukka, og noen nedprioriterer også Hanukka-feiringen til fordel for julefeiringen.

Hanukka er en familiehøytid som flere av de jeg har snakket med anser for å være en tradisjonell høytid, mer enn en religiøs høytid, selv om dette varierer fra individ til individ. Flere unge anser ikke denne høytiden for å være essensiell, og noen synes den er vanskelig å følge hvis de ikke er med familien eller venner. De føler at høytiden er viktigere for barn enn for voksne, blant annet fordi familien gjør mer ut av feiringen når barna er små. I Norge gir Hanukka heller ikke fri fra skolen, studier og jobb, og derfor er de fleste av høytidens dager hverdagslige med liten tid til feiringen. Det blir ofte en høytid som feires når det passer og når man husker det i hverdagen i motsetning til Pesach, feiringen av utvandringen fra Egypt, som anses for å være viktigere enn Hanukka (se  Jødedommen.no om Pesach).

[1] En gruppe av jødisk slekt