Hvorfor bygde egypterne pyramider?

Pyramidenes mysterier har til alle tider fascinert. Det finnes utallige teorier om hvordan og hvorfor pyramidene ble bygd. For å forstå hvorfor egypterne bygde pyramider må vi dykke ned i eldgamle forestillinger om hvordan verden ble til.

Gjennom 3000 år ble det reist pyramider langs Nilen. Under Det gamle riket (ca. 2592–2118 fvt.) var pyramidene først og fremst graver for konger og dronninger. Men, pyramidene var og midtpunktet i digre tempelkompleks. Disse overgikk de andre gudenes templer i samtiden. De mest kjente pyramidene er de tre i Giza utenfor Kairo, reist for kongene Khufu, Khepren og Menkaure under det 4. dynasti (ca. 2543–2436 fvt.). På denne tiden ble kongene oppfattet som guder i menneskeskikkelse. Etter døden skulle de bli del av gudenes felleskap i himmelen og dyrkes som guddommer på jorden. Det var for å oppnå dette at kongene bygde pyramidegraver. Men hvorfor akkurat pyramider?

1-Amduat5

En personifisert urhøyde som løfter opp solbåten. Fra Underverdenens bok, 5. nattetime. Etter Hornung E., Die Unterweltsbücher der Ägypter, 1992. Zürich: Artemis & Winkler, s. 102–103.


Pyramiden som urhøyde

Vårt ord pyramide stammer fra gresk, men det har en omdiskutert opprinnelse. Man kan anta at ordet er beslektet med greske ord for ild pyr (πυρ) eller likbål pyra (πυρά), og at dette viser til hvordan pyramidenes kritthvite kalksteinoverflate reflekterte solen med flammende skarphet. I egyptiske tekster omtales høyden hvor solen står opp som en flammeøy. Dette henviser til øyeblikket da solguden Atum-Ra skapte verden fra det mørke kosmiske urvannet ved å løfte seg selv opp som det første stykke land, en urhøyde, for å bringe liv til verden gjennom lyset.

Benben-stein fra Det nye riket. Etter http://projetrosette.info

Benben-stein fra Det nye riket. Etter projetrosette.info

På toppen av pyramidene var det også en miniatyrpyramide, en benben-stein. Iblant var steinen metallbelagt slik at den strålte flammende i sollyset. Fra pyramidens mørke gravkammer skulle kongen, identifisert med solguden, fly opp i skikkelsen til en hegre og manifestere seg i lyset på denne skinnende toppen. På egyptisk kalles hegren en benu-fugl og på gresk en føniks. Dette forklarer hvorfor gresk mytologi beskrev hvordan føniksen døde og gjenoppstod av seg selv fra ilden, akkurat slik solen gjorde hvert døgn. Gjennom å bli gravlagt i en pyramide ble dermed den døde plassert midt i solens daglige gjenskapelse av verden.

3.To hegrer og solbåt med himmeltrapp i Nilflommen. Fra dødebokens kapittel 110. Etter British Museum EA 10472.

To hegrer og solbåt med himmeltrapp i Nilflommen. Fra dødebokens kapittel 110. Etter British Museum EA 10472.

 

Pyramiden som ritualmaskin

Det er først med den siste pyramiden i det 5. dynasti (ca. 2435–2306 fvt.) at vi får skriftlige kilder som kan lære oss om meningen bak pyramidene. I pyramiden til kong Unas finner vi nemlig Pyramidetekstene, verdens eldste religiøse tekstsamling. Dette er en gruppe formularer skrevet med hieroglyfer i loddrette kolonner som dekker veggene i rommene inne i pyramiden. Delaktighet i solens daglige syklus er et sentralt motiv i disse tekstene, men like viktig er kontakten med nattehimmelen; den egyptiske underverdenen. Den døde kongen skulle seile med solens båt ned i underverdenen, og stige opp med solen om morgenen. Formularene er satt opp i en rekkefølge som skal leses fra gravkammeret innerst i pyramiden og ut mot de ytre rommene mot inngangen. Kongen veiledes til å reise seg fra sin sarkofag, spise et måltid, for så å forvandle sin skikkelse og fly gjennom pyramidens indre passasjer og ut mot stjernehimmelen. Egyptologer omtaler derfor pyramidene i blant som «ritualmaskiner», ettersom tekst og arkitektur la til rette for at slike forvandlingsritualer virket automatisk og kontinuerlig. Faktisk var det ikke en gang nødvendig for noen å gravlegges i pyramiden. Flere pyramider er såkalte kenotafer; falske graver hvor kongene kun symbolsk var til stede.

Etter Det gamle riket tok også velstående egyptere i bruk denne symboltunge formen, og bygde små pyramider over sine egne graver. Da Kusj, sivilisasjonen syd for Egypt, erobret Egypt ca. 750 fvt. overtok også de pyramideformen. Over 250 pyramidegraver ble reist utenfor hovedstedene Napata og Merøe nord i dagens Sudan. Med tiden ble pyramideformen løsrevet fra sitt religiøse opphav. Vi finner igjen pyramider i antikkens Roma, og i moderne arkitektur; fra glasspyramiden i Louvre til sjømennenes minnehall i Stavern. Pyramiden har blitt symbol på skjult visdom, makt og ikke minst det bestandige.

Trykk for å vise

Refleksjonsspørsmål

  • Hvorfor var både solen og stjernene kongens reisemål?
  • Hvorfor var det så viktig for befolkningen å bygge pyramider for kongene?
  • Hvorfor bygde hver konge en egen pyramide – kunne de ikke gjenbruke den samme?
  • Hvorfor skapes det så mange ulike forklaringer på pyramidene gjennom historien og i dag?
  • Hvorfor ble pyramidene en populær arkitektonisk form i moderne arkitektur?

Litteraturtips

Allen, James P., 2005. The Ancient Egyptian Pyramid Texts. Atlanta: Society of Biblical Literature.

Edwards, I.E.S., 1993 [1947]. The Pyramids of Egypt. London: Penguin Books

Lehner, Mark, 1997. The Complete Pyramids: Solving the Ancient Mysteries. London: Thames & Hudson.

Steiner, Pål, 2013. Det gamle Egypt: Myter og rituelle skrifter. Oslo: Bokklubben.

Verner, Miroslav, 2002. The Pyramids: Their Archaeology and History. New York: Grove Press.