Kan dataspill lære oss noe om religion?

Det korte svaret er ja.

Det er kanskje nærliggende å anta at religion og dataspill er vidt forskjellige aktiviteter—at religion er alvorsbetont og høytidelig, mens dataspill er en beleilig fritidssyssel. Slik er det slett ikke alltid: Mange mennesker feirer religiøse høytider hvor fest og moro står helt sentralt, mens dataspill brukes i både undervisningssammenheng og militær opplæring. Det faglige utgangspunktet for religionsvitenskap er imidlertid at religion er et menneskeskapt, kulturelt fenomen. Det betyr blant annet at vi kan sammenligne religion med andre menneskeskapte, kulturelle fenomen, som politikk, teater, sport og mye annet—også dataspill.

I min forskning har jeg sett på hva og hvordan dataspill kan lære oss noe om religion. Jeg fant ut at mye av det kan illustreres med tre ord: interaksjon, grensesnitt og innlevelse.

Interaksjon er all kommunikasjon som foregår mellom to eller flere personer. Mellom mennesker kan interaksjon foregå på svært mange forskjellige måter, for eksempel de lydene vi lager og kaller «ord», tegn vi skriver og kaller «tekst», bilder vi sender hverandre på sosiale medier, eller gaver vi overrekker hverandre. I dataspill har man interaksjon både mennesker imellom og mellom mennesker og dataspillfigurer. I religion foregår interaksjon både mennesker imellom, og mellom mennesker på den ene siden og på den andre siden religiøse skikkelser som guder, ånder, helgener, forfedre, eller de døde. For enkelhetens skyld kan vi kalle dem overmenneskelige personer.

Felles for dataspill og religioner er at de tilbyr andre verdener enn den fysiske og et grensesnitt (interface) som muliggjør interaksjon med figurer og personer som bor i verdenene. Dataspills grensesnitt er skjerm, høyttalere og knapper, og religioners grensesnitt kan være tekster, bilder, gjenstander, steder, og mye annet. Grensesnittenes funksjon er å tilrettelegge for interaksjon. Interaktive grensesnitt er noe mange av oss bruker daglig uten å tenke videre over det: smarttelefoner gir grensesnitt som lar oss kommunisere med andre mennesker gjennom overføring av lyd og video over potensielt svært lange avstander. I religion har man også grensesnitt som tillater kommunikasjon mellom mennesker og deres guder, forfedre, eller andre makter.

Dataspills grensesnitt er best tilrettelagt når lyd og bilde er synkronisert og når knappene man trykker på umiddelbart leder til forventet resultat, noe man får bekreftet via skjerm og høyttalere. Da blir interaksjonen sømløs og spillere kan oppleve innlevelse. Litt teknisk kan vi si at innlevelse er når man er følelsesmessig engasjert i det som foregår i spillverdenen. Innlevelsen kan bli brutt for eksempel når internettforbindelsen svikter, noe som kan skape forsinket respons fra man trykker på en knapp til det knappen representerer skjer i spillet.

Vi kan også snakke om innlevelse i religion. Da må vi spørre hva som tilrettelegger for følelsesmessig engasjement i religion og hvordan innlevelse skapes. Her må det holde med noen illustrerende eksempler.

Når en prest i Den norske kirke sier «La oss høre Herrens ord» under gudstjenesten, forbereder presten deltakerne på å lytte til bibelsitater som om det er Gud selv som snakker til dem. Når en hindu ser på en statue av gudinnen Durga og opplever øyenkontakt (det kalles darshan) vitner det om religiøs innlevelse hos hinduen, frembrakt i møte med statuen. Når en jøde ber ved Vestmuren i Jerusalem, blir muren en portal til kommunikasjon med en overmenneskelig person i samtiden, men også til en fortid da det jødiske tempelet var komplett—et offersted hvor det jødiske presteskapet ofret til guden på vegne av seg selv og andre. Religiøse grensesnitt sammenkobler menneskelige og overmenneskelige personer i interaksjon og innlevelse.

Felles for disse tre eksemplene—og mange andre vi kan tenke oss—er at gudstjenestedeltakere i Den norske kirke, hinduer som får øyenkontakt med guder, og jøder som ber ved Vestmuren, interagerer med overmenneskelige personer ved bruk  av religiøse grensesnitt. Om man oppnår religiøs innlevelse ved bruk av grensesnittet, kommer særlig an på om man forestiller seg at man interagerer med de overmenneskelige personene i de ulike sammenhengene.

Trykk for å vise

Refleksjonsspørsmål

  • Hvilke bøker, filmer, serier eller spill vil du si at du har levd deg mest inn i? Hva karakteriserte innlevelsen din?
  • Hva tror du gjør at sammenligninger mellom religion og spill kan være kontroversielt?
  • Kjenner du til religioner som bare finnes i spillverdener? Ligner de på religioner du kjenner til fra den virkelige verden?

Litteraturtips

Geraci, Robert M., 2014. Virtually Sacred: Myth and Meaning in World of Warcraft and Second Life. Oxford: Oxford University Press.

Laycock, Joseph P., 2015. Dangerous Games: What the Moral Panic over Role-Playing Games Says about Play, Religion, and Imagined Worlds. Santa Barbara, CA: University of California Press.

Leibovitz, Liel, 2013. God in the Machine. Video Games as Spiritual Pursuit. West Conshohocken, PA: Templeton Press.

Wagner, Rachel, 2012. Godwired: Religion, Ritual and Virtual Reality. Oxon: Routledge.