Påvirkes pilegrimsferd av turismen?

Først og fremst har turismen vært med på å øke tilstrømningen av mennesker til pilegrimssteder. Reisebyråer står i dag klare til å booke pakketurer for norsk-pakistanere som vil til Mekka, amerikanske protestanter som vil gå i Jesu fotspor, japanere som ønsker en utflukt til buddhistiske templer og indiske familier som oppsøker Gangeselven for både renselse og rafting, for å nevne noen eksempler.

Kombinasjonen renselse og rafting vil nok reise en del spørsmål: Vil turismen gjøre om pilegrimsferd til en del av ferien? Vil turismen flytte fokuset fra bønn og tilbedelse til reise og nytelse ved å bringe inn kommersielle krefter, sightseeing, luksushoteller, selfies og gudene vet hva?

Ja og nei. Studier fra ulike kulturer viser et mer komplisert bilde. Samtidig som kommersielle krefter ofte virker i religionens favør og støtter opp under religiøsitet, finner vi også eksempler på at det religiøse budskapet tones ned når turisme-relaterte aktører og krefter gjør seg gjeldende.

Pilegrimsleden til Nidarosdomener et eksempel på en pilegrimsferd som i nyere tid har blitt gjenoppdaget. Nå støttes den av både religiøse og ikke–religiøse aktører. Ser vi på den statlige reklameringen for pilegrimsleden er det primært historien, kulturarven og vandringsaspektet som vektlegges. At tradisjonelle pilegrimsferder gjenopplives men samtidig åpner seg opp mot et bredt publikum og ikke–religiøse orienteringer er noe vi også ser i Buddhistiske kulturer i land som Japan, Korea og Kina. Lignende tendenser finner vi også i den svært populære pilegrimsferden mot Santiago de Compostela i Spania. Langs ruten vil man finne den eventyrlystne turgåeren, den åndelig søkende og katolske pilegrimer side om side.

I India ser vi at både turistmyndighetene og turistindustrien er tungt inne som utviklere av pilegrimsferd. Dette ser ikke ut til å gå på bekostning av det religiøse. Samtidig er det mange som kombinerer reiser til berømte pilegrimsmål med andre reisemål. Dermed har det blitt en økning av korte visitter som blant har gjort guidede turer til en egnet arena for å tilbe de viktigste gudene mens pilegrimsprester og tempelforvaltere må tilpasse seg for å sikre sine inntektskilder. Utvikling av underholdende templer og religiøse fornøyelsesparker er en del av slike tilpasninger. Ved noen templer finner vi i dag IMAX kinoer, robot-guder og båtkaruseller basert på hindu-mytologi.

I sum leder turismen til økt interesse og aktivitet rundt pilegrimsferd. Samtidig har turismens nærvær gjort at den utholdende pilegrimen nå kontrasteres med den overfladiske turisten. Et kjennetegn ved dagens pilegrimstradisjoner er nettopp diskusjoner og noen ganger konflikter knyttet til slike distinksjoner.

Trykk for å vise

Refleksjonsspørsmål

  • Vil økt påvirkning fra turisme lede til mindre religiøsitet i pilegrimsferd?
  • Er økende besøkstall ved pilegrimsmål et tegn på religiøs oppblomstring? Eller er det et tegn på at institusjonell religion mister fotfeste?
  • Mange forskere mener vi ikke kan skille mellom turister og pilegrimer i dag. Betyr det at turisme og pilegrimsferd ikke lenger kan skilles fra hverandre?

Litteraturtips

  • Ian Reader. Pilgrimage in the marketplace. London/New York: Routledge 2014.
  • Lisbeth Mikaelsson. «Nidarosdomen og Pilegrimsbølgen» i DIN, 4/2208, s. 41–59.
  • Lisbeth Mikaelsson. «Perspektiv på mål og strategier i den statlige pilegrimssatsningen» i Kulturkyrkja og pilegrimskyrkja: Ein seminarrapport, KIFO, 3/2010, s. 35–44.
  • Michael Stausberg. Religion and tourism: Crossroads, destinations and encounters. Kapittel 3: «Pilgrimage and tourism» s. 53–71. London/New York: Routledge, 2011.
  • Robert Shepherd. Faith in Heritage: Displacement, Development, and Religious Tourism in Contemporary China. Walnut Creek, California: Left Coast Press 2013.
  • Torunn Selberg. «Pilegrimsveien som kulturarv: Den Norske Pilegrimsrenessansen» i DIN, no,1-2, 2011, s. 120–131.

Lenker