Tror alle muslimer det samme?

På norsk lyder den islamske trosbekjennelsen, shahada, slik: «Det er ingen gud uten Gud, og Muhammad er hans profet». Utover det er muslimer ofte uenige om hvordan islam skal forstås og praktiseres.

Hvis man vil vite hva muslimer tror og mener, er det ikke så enkelt som at man bare kan slå opp i Koranen og finne svar på det. Både i islam og i flere andre religioner finner vi troen på at en tekst er hellig. Men det er ikke det samme som at tilhengerne er programmert av den. Man kan ikke automatisk utlede av tekstene hva tilhengerne tror og mener i enhver sammenheng. Koranen forutsier heller ikke hvordan en muslim vil handle.

For det første er det ikke bare Koranen som er en grunntekst i islam. I tillegg har man den langt mer omfattende hadith-litteraturen, store tekstsamlinger om hva profeten sa, gjorde og aksepterte. Disse har blitt tolket i svært forskjellige retninger og har ofte vært vel så viktige i utformingen av ulike leveregler og forordninger. I tillegg har man andre tidlige arabiske tekster i forskjellige sjangre, og rike juridiske og poetiske tradisjoner på flere språk. Dette gjør religionen svært mangfoldig.

Som i enhver annen religion har islam helt fra starten huset store uenigheter om hvordan religionen skal forstås og praktiseres. Et eksempel er forskjellige tolkninger av religiøse spiseregler. Bektashier i Tyrkia og på Balkan har gjerne tillatt alkohol og svinekjøtt, men ikke å spise hare.

Man kan ikke bruke de religiøse grunntekstene for å forklare hvorfor noen muslimer stemmer SV mens andre stemmer Høyre. Hvis man skal få kunnskap om muslimers holdninger og handlinger i forskjellige sammenhenger, må man undersøke mer enn selve tekstene.

Muslimer påvirkes som alle andre av samfunnet rundt og den historiske utviklingen. I Norge i dag mener for eksempel mange muslimer at norsk lov er i tråd med islamske verdier. Andre steder finner man muslimer som mener Koranen handler om kvantefysikk, eller om aliens.

Det en muslim ser som helt sentralt i religionen, kan andre mene er i strid med islam. Dette kan f.eks. gjelde synet på vold. Et mindre kjent eksempel er hvordan noen muslimer bruker Koranen som argument mot mannlig omskjæring.

En utbredt tradisjon blant muslimer har vært å ære gravene til personer som blir ansett som bærere av baraka, en kraft eller egenskap fra Gud. I retninger som saudiarabisk wahhabisme og salafisme blir dette i stedet fordømt som avguderi.

Å studere islam i et religionsvitenskapelig perspektiv vil si å studere religionen som en del av kulturen og samfunnet. Vi forsøker ikke å gi noe svar på hva islam «egentlig» ER, eller hvordan religionen BØR være, men studerer de som identifiserer seg med islam og stiller slike spørsmål. I tillegg til å studere religiøse tekster og uttrykk, er religionsvitere også opptatt av å forstå og forklare religioner ved å vise til menneskelige handlinger og historisk utvikling. Et religionsvitenskapelig studium av islam er derfor samtidig studiet av islamsk mangfold og uenighet.

Trykk for å vise

Refleksjonsspørsmål

  • Er interne uenigheter unike for islam eller finner men dette også i andre religioner?
  • Hvorfor finnes det forskjeller mellom trossatser og religiøs praksis/virkelighet?
  • Hvordan blir religionen påvirket av det samfunnet man lever i?
  • Religioner endrer seg med tiden. Hvordan skjer dette?

Litteraturtips

Bøe, Marianne. 2019. Feminisme i islam. Oslo: Universitetsforlaget.

Endresen, Cecilie. 2016. «Islam og Europa: Reform, sekularisme og globalisering». Internasjonal Politikk 74, 4: 1–9. http://dx.doi.org/10.17585/ip.v74.630

Endresen, Cecilie. 2017. «Allah og aliens». Aura. Tidsskrift för akademiska studier av nyreligiositet 8: 28-56.

Sandberg, Sveinung m. fl. 2018. Unge muslimske stemmer. Oslo: Universitetsforlaget.

Vogt, Kari. 2007. Hva er islam? Oslo: Universitetsforlaget.

 

Lenker

For en verdensomspennende holdningsundersøkelse blant muslimer:

«The World’s Muslims: Religion, Politics and Society”, https://www.pewforum.org/2013/04/30/the-worlds-muslims-religion-politics-society-overview/