Hvordan har det seg at protestantiske Norge er så rik på middelalderkunst?

Norge er en av de europeiske landene med mest bevart høymiddelalderkirkeinnredning. Disse stammer fra perioden da hele kontinentet fortsatt var romersk-katolsk, det vil si før protestantismens fremvekst. For mange kan dette være et overraskende faktum. De fleste av oss ville sannsynligvis reise til Italia eller Frankrike, eller kanskje til Tyskland eller Storbritannia, for å besøke kirker og museer på jakt etter kunstverk fra det trettende og fjortende århundre. Få ville starte i Norge; ble ikke middelalderkunst ødelagt under den protestantiske reformasjonen, og gjorde ikke det harde klimaet resten?

Men ingenting er lenger unna sannheten: Seksjonene for høymiddelalderkirkekunst ved flere norske museer, inkludert Universitetsmuseet i Bergen, er blant de beste i sitt slag i Europa.

Se religionsorakelet og les mer

Hvilken rolle spiller Judas i påskeberetningen?

Over helen verden der det finnes kristne feires påske som deres viktigste høytid. Fortellingen som ligger til grunn for høytiden kan fra et religionsvitenskapelig ståsted tolkes som en myte som etablerer den kristne forestillingen om Jesus som Guds sønn, som ble korsfestet som botsoffer for menneskenes synder og som sto opp igjen fra de døde på den tredje dag.

Se religionsorakelet og les mer

Hva er greia med kulturell appropriasjon?

Poteter er en viktig del av den norske dietten, som de er for mange andre. Men poteter er ikke innfødt til Norge – eller til noe annet sted i Europa. Er det kulturell appropriasjon, eller kulturell drift? Se for deg et annet eksempel: En klesprodusent i sydlige India seller t-skjorter utsmykket med et maleri av en stammefolk sin gud. Stammen saksøker for å stoppe det. Hva er det som skiller kulturell appropriasjon fra andre tilfeller av kulturell drift?

Se religionsorakelet og les mer

Hva er frimureri og hvorfor er det så stor skepsis mot frimurere i Norge?

Frimureri er en mysterietradisjon, dvs. at man gjennom innvielsesritualer formidler en hemmelig kunnskap som i frimureriet er basert på en symbolsk, religiøs og moralsk fortolkning av bygge- eller steinhuggerkunsten til katedralebyggerne i middelalderen. Å bygge en katedral ble sett på som ikke bare å oppføre en bygning, men som en viktig religiøs handling. Idealet for dette håndverket var byggingen av Salomos tempel slik den er beskrevet i 1. Kongebok og 2. Krønikebok i Det gamle testamente. I kristen tankegang blir Salomos tempel ikke tolket som en konkret, men som en åndelig bygning, et bilde på Guds rike, hvor de troende er byggesteinene.

Se religionsorakelet og les mer

Fantes det en hedensk motstand mot kristendommen i vikingtiden?

På slutten av vikingtiden (ca. 900-1100) skjedde ett religionsskifte i Norden der den førnordiske religionen ble erstattet med kristendommen. Dette skifte omfattet en lang og komplisert prosess, som inkluderte flere justeringer, tilpasninger og forandringer, men også kontinuiteter. Deler av den gamle religionen kom nemlig til å leve videre i den nye troen. Dette har ledet til at visse forskere mener at prosessen rundt religionsskifte i hovedsak var smidig og fredelig. Samtidig viser allikevel kildene at langt i fra alle var fornøyde med dette skiftet, ettersom det gikk ut over deres livssituasjon.

Se religionsorakelet og les mer

Hvordan kan tatoveringer i islam være et eksempel på levd praksis i religion?

En vanlig misforståelse hørt både fra mennesker som er troende og fra overbeviste ateister, er at religioner har meninger og at det kan få folk til å handle på en bestemt måte. Dette er selvfølgelig feil. Religioner har ingen evne til å handle fordi de ikke har noe handlefrihet. Bare folk kan gjøre noe i en religions navn; og denne noe banale innsikten er et av de viktigste bidragene religionsvitenskapen har til det vitenskapelige samfunnet, og til samfunnet for øvrig.

Se religionsorakelet og les mer

Hva betydde religion i norskamerikanske immigrantmiljø fra 1825-1925?

Norske innvandrere i USA slo seg ofte ned med egne landsmenn, i landdistrikt og ble farmere. Det skjedde oftere med nordmenn enn andre skandinaver. Bosettingsmønsteret gjorde dem i stand til å videreføre det norske språket og norske tradisjoner, som kirke- og menighetsliv. Mange av kirkene brukte norsk fram til 1920-30-årene, noen steder lenger. I de norske immigrantmiljøene var menighetslivet det første store sosiale tiltaket. Forklaring på det religiøse engasjementet ligger i forhold både i Norge og USA.    

Se religionsorakelet og les mer

Hvordan har bar og bat mitzvah ritualet endret seg i moderne tid?

Bar eller bat mitzvah er et ritual i jødisk tradisjon som markerer en ung persons overgang fra å være barn til å være voksen, vanligvis i en alder av 12 eller 13. Etter denne overgangsfeiringen, hvor «bar» i bar mitzvah refererer til gutter og «bat» i bat mitzvah refererer til jenter, blir unge jøder ansvarlige for sine handlinger, bør være kjent med jødiske lover og skikker, og de kan delta fullt på alle områder av det jødiske religiøse livet. For eksempel kan de lede eller være en del av en «minyan» – et bønnequorum som inkluderer minimum 10 jødiske voksne, de kan vitne i en «beth din» – en rabbinsk domstol eller de kan gifte seg lovlig. De har også ansvaret for å følge de 613 budene i Toraen eller «mitsvot» i Toraen siden en «mitzvah» faktisk betyr et bud.

Se religionsorakelet og les mer

Hvordan var samspillet mellom religion, medisin og helbredelse i antikken?

I dag skiller man gjerne mellom medisin som vitenskap på den ene siden og religiøs og spirituell helbredelse på den andre. Dette skillet er ikke vanntett, – for eksempel kan mange be før et legebesøk. Likevel vil de færreste forvente at behandlingen kommer fra guddommelige sfærer når vi drar til et sykehus eller besøker fastlegen. Slik var det ikke i den gresk-romerske verden. For mennesker i antikken, var ansvaret for helbredelse delt mellom legene og gudene, og dikotomien mellom vitenskapelig medisin og religiøs behandling fantes ikke.

Se religionsorakelet og les mer

Hvilke religiøse minoriteter finnes det i Iran?

I Iran er «religiøse minoriteter» et begrep som man bruker på alle religiøse grupperinger utenfor landets offisielle religion; tolvimam-grenen innenfor sjia-islam. Med andre ord: også grener innenfor islam som ikke er sjia eller nærmere bestemt tolvimam-sjiitter faller utenfor den Islamske Republikkens statsreligion. Dette gjelder for eksempel sunni-muslimer som utgjør minst 5 prosent av befolkningen, kanskje … Se religionsorakelet og les mer