Kan man sammenligne antikkens helgener med dagens artister?

I dagens norske, sekulære populærkultur finner vi en enorm interesse for artister, både for deres kunst og for deres liv. Mange vil derfor sammenligne rollen dagens artister har med den rollen helgener spilte i det religiøse samfunnet i tidlig kristendom.

Kan man sammenligne en moderne norsk popartist som AURORA med en helgen som levde i kristendommens tidligste fase? I det følgende er det nettopp det vi skal gjøre, når vi ved hjelp av religionshistoriske metoder sammenligner AURORA og helgenen Thekla av Ikonium med utgangspunkt i autentisitetsidealet.

Ordet autentisk beskriver noe eller noen som er ekte og oppriktig. Dermed kan autentisitetsidealet forsås som en streben etter å bli oppfattet som ekte og oppriktig. I popverdenen kan man forstå autentisitetsbegrepet som en forestilling om at en artist bør uttrykke ærlige og selvopplevde følelser. Forventningen om at en artist skal stå inne for sine verk, kan fremstå som åpenbar, men denne forestillingen har ikke alltid vært like viktig. I den antikke verden så man på helgener (og artister) ikke som opphavsmenn men først og fremst som budbærere av Guds makt og skaperkraft. Det moderne synet på kunstnerens skaperkraft er fremfor alt farget av opplysningstidens oppgjør med forestillinger om at all kunst har opphav i Gud, og i romantikkens store beundring, eller rettere sagt idolisering, av begavede mennesker, også kalt genier.

I antikken vokste kristendommen til å bli en religion med betydelig makt og posisjon. Den mest sentrale kristne teksten var selvsagt Bibelen. Samtidig florerte det i denne perioden mange historier om menn og kvinner som i ulike teksttradisjoner ble beskrevet som forbilledlige, og dermed hellige. Et eksempel på en slik helgen var Thekla av Ikonium. Thekla blir beskrevet i tidlige teksttradisjoner, og vi finner igjen fortellingene om henne i mange senantikke tekster så vel som i kunst og i arkitektur. Theklas popularitet forklares ofte, ifølge kildene, med at hun var så sterk og modig da hun trosset sosiale forbud og farer for å bli Paulus’ lærling, at hun fikk en særskilt beskyttelse fra Gud.

Vi kan se likheter mellom Thekla og AURORA i måten de fremstilles i mediene. De portretteres både som autentiske personer, i den forstand at begge følger sin egen overbevisning, til tross for motgang. Theklas autentisitet gir henne i tillegg en spesiell religiøs status som helgen, fordi Gud takket være den gir henne spesiell beskyttelse.

Det finnes likevel viktige forskjeller mellom antikkens helgener og dagens artister. Som tidligere nevnt, formuleres autentisitetsidealet for dagens artister slik at det beror på at de har skapt sin egen kunst og fremgang (selv om det fleste artister omgir seg med personer som hjelper dem, som for eksempel managere, produsenter og låtskrivere). Den hellige Thekla, derimot, hadde selv ikke del i å skape og formidle fortellingen om seg selv. Med all sannsynlighet ble hennes fortelling først skrevet ned etter hennes død av en anonym forfatter, og vi har dessuten grunn til å anta at mye av det som ble skrevet om Thekla er fiktivt. Det er ikke Theklas skapende evner som beundres og studeres, men hennes måte å være kristen på. Grunnen til at antikke helgeners livshistorier var så fengslende for de tidligkristne henger sammen med et kristent ideal om at man skulle forsøke å leve så likt som mulig slik de mente Jesus levde.

For å oppsummere, så viser sammenligningen at den rollen dagens artister har til en viss grad ligner rollen antikkens helgener hadde. Autentisitetsidealet er viktig, både for antikkens helgener og for dagens artister, men de får ulike uttrykk.

Gjennom å bruke religionshistoriske perspektiver og sammenligninger kan man forstå aspekter av moderne og sekulære fenomener. Å sammenligne skikkelser fra ulike tidsepoker (for eksempel antikken og i dag) eller ulike kulturelle sfærer (for eksempel religion og populærkultur) gir gode redskaper for å enklere kunne leve seg inn i, og forstå, tidsperioder og kulturer som først kan virke veldig fremmede.

Norsk oversettelse: Sissel Undheim

Er du interessert i å vite mer om forholdet mellom artister og deres publikum fra et religionsvitenskapelig perspektiv?

Hva har fandom med religion å gjøre?