Hvordan har det seg at protestantiske Norge er så rik på middelalderkunst?

Norge er en av de europeiske landene med mest bevart høymiddelalderkirkeinnredning. Disse stammer fra perioden da hele kontinentet fortsatt var romersk-katolsk, det vil si før protestantismens fremvekst. For mange kan dette være et overraskende faktum. De fleste av oss ville sannsynligvis reise til Italia eller Frankrike, eller kanskje til Tyskland eller Storbritannia, for å besøke kirker og museer på jakt etter kunstverk fra det trettende og fjortende århundre. Få ville starte i Norge; ble ikke middelalderkunst ødelagt under den protestantiske reformasjonen, og gjorde ikke det harde klimaet resten?

Men ingenting er lenger unna sannheten: Seksjonene for høymiddelalderkirkekunst ved flere norske museer, inkludert Universitetsmuseet i Bergen, er blant de beste i sitt slag i Europa.

Se religionsorakelet og les mer

Hvilken rolle spiller Judas i påskeberetningen?

Over helen verden der det finnes kristne feires påske som deres viktigste høytid. Fortellingen som ligger til grunn for høytiden kan fra et religionsvitenskapelig ståsted tolkes som en myte som etablerer den kristne forestillingen om Jesus som Guds sønn, som ble korsfestet som botsoffer for menneskenes synder og som sto opp igjen fra de døde på den tredje dag.

Se religionsorakelet og les mer

Hva er greia med kulturell appropriasjon?

Poteter er en viktig del av den norske dietten, som de er for mange andre. Men poteter er ikke innfødt til Norge – eller til noe annet sted i Europa. Er det kulturell appropriasjon, eller kulturell drift? Se for deg et annet eksempel: En klesprodusent i sydlige India seller t-skjorter utsmykket med et maleri av en stammefolk sin gud. Stammen saksøker for å stoppe det. Hva er det som skiller kulturell appropriasjon fra andre tilfeller av kulturell drift?

Se religionsorakelet og les mer

Hva er frimureri og hvorfor er det så stor skepsis mot frimurere i Norge?

Frimureri er en mysterietradisjon, dvs. at man gjennom innvielsesritualer formidler en hemmelig kunnskap som i frimureriet er basert på en symbolsk, religiøs og moralsk fortolkning av bygge- eller steinhuggerkunsten til katedralebyggerne i middelalderen. Å bygge en katedral ble sett på som ikke bare å oppføre en bygning, men som en viktig religiøs handling. Idealet for dette håndverket var byggingen av Salomos tempel slik den er beskrevet i 1. Kongebok og 2. Krønikebok i Det gamle testamente. I kristen tankegang blir Salomos tempel ikke tolket som en konkret, men som en åndelig bygning, et bilde på Guds rike, hvor de troende er byggesteinene.

Se religionsorakelet og les mer

Fantes det en hedensk motstand mot kristendommen i vikingtiden?

På slutten av vikingtiden (ca. 900-1100) skjedde ett religionsskifte i Norden der den førnordiske religionen ble erstattet med kristendommen. Dette skifte omfattet en lang og komplisert prosess, som inkluderte flere justeringer, tilpasninger og forandringer, men også kontinuiteter. Deler av den gamle religionen kom nemlig til å leve videre i den nye troen. Dette har ledet til at visse forskere mener at prosessen rundt religionsskifte i hovedsak var smidig og fredelig. Samtidig viser allikevel kildene at langt i fra alle var fornøyde med dette skiftet, ettersom det gikk ut over deres livssituasjon.

Se religionsorakelet og les mer