Religion har typisk å gjøre med guder. Men hva mener vi med en «gud»? De fleste (for eksempel studenter på innføringsforelesninger i religionsvitenskap) vil svare at det er et overnaturlig eller overmenneskelig vesen. Kanskje har de lest en fagbok der religion er definert som «kommunikasjon med kulturelt postulerte overmenneskelige aktører» – en ganske vanlig definisjon i religionsvitenskapen nå for tiden. Men det skal ikke mye ettertanke til for å innse at dette er utilstrekkelig som definisjon på begrepet «gud». For det finnes jo forestillinger om overmenneskelige aktører som ikke er guder: djevelen, ånder, feer. Engler og helgener. Julenissen. I alle fall oppfattes ikke disse som «guder» i dag. Men kanskje de likevel ville vært det i kulturer og religioner der begrepet om «en gud» er langt videre enn hos oss?
Magnus Halsnes
SPESIAL: Religionshistorie(n) på fem minutter
Da religionshistorikeren Mikael Rothstein besøkte Norge, utfordret vi han til å oppsummere religionshistorien på bare fem minutter. Han tok utfordringen på strak arm og resultatet kan du se i videoen over.
Må ekte religion være gratis?
Vitenskapelig sett er overskriften nærmest å regne som et lurespørsmål. Det er notorisk vanskelig å skille mellom ekte og uekte religion, og i realiteten er religion stort sett ikke gratis.
Påvirkes pilegrimsferd av turismen?
Først og fremst har turismen vært med på å øke tilstrømningen av mennesker til pilegrimssteder. Reisebyråer står i dag klare til å booke pakketurer for norsk-pakistanere som vil til Mekka, amerikanske protestanter som vil gå i Jesu fotspor, japanere som ønsker en utflukt til buddhistiske templer og indiske familier som oppsøker Gangeselven for både renselse og rafting, for å nevne noen eksempler.
Hva er engler?
Fra bronsealderen spredde blandingsvesener med vinger seg fra Syria og Palestina til Mesopotamia, Persia og den greske verden. Sfinkser, griffer, okser, hester og guder i menneskeskikkelser ble utstyrt med vinger for å markere deres guddommelighet. For to–tre tusen år siden var engler sendebud og voktere av kostlige ting, preget som de var av Midtøstens fyrstehoffmodell. Slik kongen hadde sine tjenere og sendebud, slik hadde også gudene det. Selve navnet, angelos, er en gresk oversettelse av det hebraiske malakh, som betyr sendebud.