Mange har nok hørt om den jødiske Hanukka-høytiden, men hva feirer norske jøder under Hanukka, og hvorfor feirer de det akkurat sånn?
Det har jeg spurt åtte unge norske jøder om. Men for å forstå deres feiring må vi forstå historien bak høytiden. Dette er det derimot ikke enkelt å svare på, fordi forskjellige tekster har forskjellige forklaringer på høytidens opprinnelse.
I finsk folkelige tradisjoner som handler om helbredelse var tale og muntlighet viktig.
Loitsu er et finsk ord som best kan oversettes med besvergelse på norsk. En loitsu var en formel med eller uten melodi, oftest knyttet til mytologiske skikkelser som ikke-kristne finske kulturhelter eller guder, men også til helgener eller andre kristne figurer som Jesus, Judas, Satan, Gud, eller Jomfru Maria. Loitsuene var brukt for å få positiv effekt, f. eks. helbredelse eller øking av fiskelykke, men de var også brukt til det negative – blant annet å forbanne og skade folk, dyr, eller jord. Logikken bak en loitsu var å påvirke materielle forhold ved hjelp av ordenes kraft. Disse egenskaper kan godt sammenlignes med de klassiske definisjoner av magi, men samtidig må vi huske på at begreper som «magi» eller «det materielle» er knyttet til en annen forståelse av verden enn hos de som brukte loitsuer.
På norsk lyder den islamske trosbekjennelsen, shahada, slik: «Det er ingen gud uten Gud, og Muhammad er hans profet». Utover det er muslimer ofte uenige om hvordan islam skal forstås og praktiseres.
Hvis man vil vite hva muslimer tror og mener, er det ikke så enkelt som at man bare kan slå opp i Koranen og finne svar på det. Både i islam og i flere andre religioner finner vi troen på at en tekst er hellig. Men det er ikke det samme som at tilhengerne er programmert av den. Man kan ikke automatisk utlede av tekstene hva tilhengerne tror og mener i enhver sammenheng. Koranen forutsier heller ikke hvordan en muslim vil handle.
Like lenge som religionsvitarar har forsøkt å finne kva som er religion, har dei forsøkt å finne kva som skil dette frå magi. Eit eintydig svar har religionsvitskapen enda til gode å finne, men her er nokre forsøk.
I dagens norske, sekulære populærkultur finner vi en enorm interesse for artister, både for deres kunst og for deres liv. Mange vil derfor sammenligne rollen dagens artister har med den rollen helgener spilte i det religiøse samfunnet i tidlig kristendom.