Er yoga religionsutøvelse?

I en tid der yogaen fortsetter å blomstre både her på hjemmebane og globalt har spørsmålet om hvorvidt yoga er religion stadig økende relevans for folk. Mens mange gjør yoga utelukkende for avspenning og trening, er andre opptatt av «autentisk» indisk yoga og yoga som del av en åndelig livsstil. Meningene om yoga er mange, særlig når det kommer til yogaens tilknytning til religion. For er det religionsutøvelse å praktisere yoga i skolen? Og kan man være kristen og drive med yoga?

Yoga har røtter i asketiske miljøer i India og utviklet seg som en praktisk meditativ metode for å oppnå frigjøring (mokṣa) fra livets lidelser og gjenfødslenes evige kretsløp. Med tiden ble kombinasjoner av fysiske sittestillinger (āsanaer), pusteøvelser (prāṇāyāma) og diverse yogiske teknikker (mudrāer) en viktig vei til å oppnå det høyeste stadium av dypmeditasjon (samādhi), som ville lede til denne frelsestilstanden.

Denne kombinasjonen av fysisk og meditativ yoga kan vi lese om i det klassiske verket om fysisk yoga (haṭhayoga) fra år 1450, Haṭhapradīpikā. Dette er den viktigste indiske grunnteksten til den moderne fysiske yogaen mange praktiserer i dag, noe som gjør Haṭhapradīpikā til en virkelig spennende religionshistorisk tekst. Haṭhapradīpikā er så vidt vi vet den første teksten som systematiserer kroppslige positurer (āsanaer) som ledd i haṭhayoga, i tillegg til å beskrive mange andre velkjente pusteøvelser og teknikker (for eksempel mūlabandha), som knyttes til esoterisk lære om kroppens indre kanaler, cakraer, væsker og kuṇḍalinī-kraften. Både helse og frelse står i fokus i Haṭhapradīpikāen, som er bevisst positurenes helsefremmende egenskaper. Helsefordelene er imidlertid ikke hovedmålet med yogapraksisen, men kanskje mer som heldige bivirkninger for å regne. Det er nemlig ikke en sunn kropp haṭhayogien streber etter, men en guddommelig kropp – og dette i ordets konkrete betydning. En fullkommen yogi – altså en som har mestret alle yogaøvelsene og dermed kontrollerer kroppen og pusten, har stilnet alle mentale inntrykk og gått inn i det høyeste meditative stadium – blir nemlig lik guden Śiva! Vedkommende påvirkes da ikke lenger av karma og vil hverken dø eller gjenfødes igjen, hvilket er ensbetydende med frelse (mokṣa) i en hinduistisk forstand. 

Det er fortrinnsvis denne yoga-formen som ble eksportert til vesten i det 20. århundre.

Den yogaen som danner grunnlag for den moderne, globale kroppsyogaen, var altså en hinduistisk yoga som hadde guddommelighet og frelse som formål.

Betyr dette da at yoga er religionsutøvelse? Praktiserer man egentlig hinduisme når man sitter i lotusstillingen og puster inn det ene neseboret og ut det andre?

Som vi har sett er yogapraksis grunnleggende sett knyttet til indiske religiøse ideer om gjenfødsel, karma, og menneskets mulighet for frelse. Men samtidig er yoga også grunnleggende sett ikke-sekterisk. Det betyr at fenomenet aldri i løpet av sin historie har vært knyttet utelukkende til én bestemt religion eller ett bestemt filosofisk system. Yoga som en metode for å oppnå mokṣa har røtter i śramana-bevegelsen, en asketisk strømning i India ca 500 f.kr., og ble utviklet og stadig omfortolket inn i buddhistiske, hinduistiske og jainistiske tradisjoner. Yoga har også vært en viktig inspirasjonskilde for sikhismen, og under mogul-styret var det dessuten populært å gjøre yoga blant muslimer. Tendensen til å fylle yogateknikkene med ulikt trosinnhold ser vi også i den mye debatterte kristen-yogaen, hvor yogateknikker fylles med et kristent meningsinnhold og gjøres i kirken. Så til spørsmålet om yoga er religionsutøvelse blir man derfor først og fremst nødt til å spørre tilbake: innen hvilken religion, i så fall?

Det er en annen grunn som taler imot å se dagens moderne yoga for religionsutøvelse. Som vist i et tidlgiere religionsorakel av Knut Jacobsen, ble moderne yoga konstruert i et kulturmøte mellom indisk yoga og vestlig kropps- og treningskultur. Mange av dagens populære, dynamiske yogaøvelser, som for eksempel sol-hilsenen (sūrya-namaskāra) har vært inspirert av skandinavisk gymnastikk og har ingen direkte religiøs opprinnelse. Samtidig kompliseres bildet av at også denne moderne yogaen har blitt tolket inn i religiøse kontekster, det være seg vestlige nyreligiøse kontekster så vel som indiske.

Så for å svare på spørsmålet om yoga er religionsutøvelse – det kan det være, i visse kontekster og innen visse fortolkningsrammer. I et historisk og nåtidig perspektiv ser det imidlertid ut til at yogateknikker har blitt knyttet til mange forskjellige religiøse og ikke-religiøse verdensbilder, og dermed ikke kan sies å tilhøre én bestemt religion eller livssyn.

 Et mer relevant spørsmål er derfor kanskje heller: hva er yoga for deg?

Noen andre interessante orakler