Fantes det en hedensk motstand mot kristendommen i vikingtiden?

På slutten av vikingtiden (ca. 900-1100) skjedde ett religionsskifte i Norden der den førnordiske religionen ble erstattet med kristendommen. Dette skifte omfattet en lang og komplisert prosess, som inkluderte flere justeringer, tilpasninger og forandringer, men også kontinuiteter. Deler av den gamle religionen kom nemlig til å leve videre i den nye troen. Dette har ledet til at visse forskere mener at prosessen rundt religionsskifte i hovedsak var smidig og fredelig. Samtidig viser allikevel kildene at langt i fra alle var fornøyde med dette skiftet, ettersom det gikk ut over deres livssituasjon.

I Sverige skjedde det et hedensk opprør rundt 1080, da den kristne kong Inge Stenkilsson ble avsatt under et tingmøte. Hans forbrytelse var at han aktivt jobbet med å fjerne den gamle åsatroen. Han hadde også vegret seg fra å utføre offeret i Uppsala på svearnes vegne. Inge ble erstattet med sin hedenske svoger Blotsven, som ofret til gudene på tradisjonelt vis. Men tre år senere tok Inge tilbake tronen og gjeninnførte kristendommen.

Et lignende mønster finnes i kildene som beskriver kristningen av Norge på 900-tallet. Kong Håkon den Gode fikk en kristen oppdragelse i England. Når han skulle ta over kongemakten i Norge ville han innføre kristendommen i landet. Men han ble møtt av hard motstand fra storbøndene i Trøndelag. De ville ikke gi opp på sine forfedres tro og endre på skikkene. Framfor alt ønsket de at kongen skulle ofre for dem på tradisjonelt vis, for å sikre gode avlinger og fred. Under en offerfest i Mære ble Håkon tvunget til å spise av offerkjøttet og utbringe skåler til åsagudene. Oppløsningen av hedendommen kom senere da Olav Tryggvason og Olav Haraldson, den Hellige, hardhendt kristnet landet.

På Island skjedde overgangen til kristendommen helt fredelig, til tross for at det fantes et hedensk parti som først motsatte seg dette. Det var ingen konger på Island, men lokale høvdinger som styrte landet sammen ved Alltinget. I år 1000 sto noen av de islandske høvdingene frem og argumenterte for kristendommen på tinget. De lykkes med å overtale den hedenske lagmannen til å innføre kristen lov og tro for å beholde freden i landet. Lovsigemannen forsøkte å innføre et kompromiss der man fikk fortsette å spise hestekjøtt og utføre blot i hemmelighet, men at en måtte betale bøter om det ble oppdaget. Fordi beslutningen ved Alltinget hadde stor legitimitet, ble overgangsprosessen smidig og de hedenske tradisjonene forsvant gradvis.

Den hedenske motstanden mot kristendommen handlet ikke bare om religion. Man fryktet også at det sosiale samfunnsordenen skulle oppløses om en avskaffet de gamle skikkene og offerstedene. Det var også en frykt for at den gamle loven skulle fjernes, og at kongen sammen med kirken skulle få alt for mye makt. Ifølge den gamle loven var kongen bare primus inter pares – den fremste blant likemenn. Makten lå i tinget, der alle frie menn hadde innflytelse og kunne uttale seg. De kunne til og med avsette en konge som ikke utførte sine plikter. Trolig fryktet de også at den kristne festkalenderen skulle påvirke for eksempel jordbruk og andre næringer, ettersom man måtte faste og hvile på søndager og hellig dager. Kristendommen kom dermed til å innebære gjennomgripende forandringer i både samfunnet og kulturen som ikke bare gjaldt tro.

Oversatt av John Marius Bramley.

Andre interessante episoder