Hva betydde religion i norskamerikanske immigrantmiljø fra 1825-1925?

Norske innvandrere i USA slo seg ofte ned med egne landsmenn, i landdistrikt og ble farmere. Det skjedde oftere med nordmenn enn andre skandinaver. Bosettingsmønsteret gjorde dem i stand til å videreføre det norske språket og norske tradisjoner, som kirke- og menighetsliv. Mange av kirkene brukte norsk fram til 1920-30-årene, noen steder lenger. I de norske immigrantmiljøene var menighetslivet det første store sosiale tiltaket. Forklaring på det religiøse engasjementet ligger i forhold både i Norge og USA.    

Religiøse forhold i Norge

De som emigrerte på 1800- og 1900-tallet hadde vokst opp med statskirken i Norge. Dissenterloven av 1845 ga andre kristne samfunn tillatelse til å etablere seg, men likevel var en svært stor del av befolkningen statskirkemedlemmer helt fram til 1960, omtrent 96%. Statskirken var m.a.o. en dominerende religiøs aktør i Norge i perioden, og de fleste som utvandret var medlemmer av statskirken og lutheranere. I USA ble det sagt at det å være nordmann var nesten synonymt med å være lutheraner.

Utvandring og innvandring

Hva betydde religion for de norske immigrantene? Fra 1825, da utvandringen begynte, til ca. 1845 var nordmenn religiøst engasjerte, men uten å etablere egne religiøse institusjoner. Norske predikanter som besøkte norske nybyggerstrøk, ble bekymret over det de oppfattet som religiøs forvirring og forsøkte å rettlede nordmennene. Den første norske kirken ble etablert i 1843, i Muskego i Wisconsin, dvs. en del år etter den første utvandringen. I årene fram til utbruddet av den amerikanske borgerkrigen, i 1860, økte utvandringen jevnt, men først etter borgerkrigens slutt, i 1865, snakker en om masseutvandring fra Norge. Mange av de norske immigrantene kom til å slå seg ned i Midtvesten. 

Religiøse forhold i USA  

Religionsfriheten ble fastsatt ved First Amendment i 1791, det første tillegg til konstitusjonen fra 1789. Tillegget innebar også et skille mellom stat og religion, «a wall of separation between state and church», som det senere ble sagt. Religionsfriheten ble sikret før i Frankrike, i 1789 ved menneskerettsdeklarasjon, men skillet mellom stat-kirke ble først vedtatt der i 1905.

De amerikanske koloniene hadde vært et fristed for religiøse minoriteter fra Europa. Religionsfriheten innebar at statlig nøytralitet i spørsmål om religion, men nøytraliteten ble ikke nøye overholdt. Katolisismen ble ikke regnet som en akseptert del av den amerikanske religiøsiteten før etter 1960, til tross for at en av delstatene var etablert av katolikker, Maryland, og til tross for mange katolske immigranter.   

Nordmenn var protestanter, og de tilpasningskrav de ble utsatt for, gjaldt ikke det religiøse. Tvert imot ble de oppfordret til å holde på sin religion.

Kirkeetableringer

Fram til 1910 ble det etablert 6 500 norske lutherske menigheter i USA. Ikke alle eksisterte samtidig, og ikke alle bygde egne kirkehus. Likevel er antallet menigheter svært høyt. Noen ble etablert på grunn av splittelse, men de fleste var nyetableringer. Om en bare ser på kirkebygg, eksisterte det i året 1909 til sammen 2190 norskamerikanske kirker. Det samme året, 1909, var det i Norge 1190 statskirkebygg. I 2022 er det ca. 1650 kirkebygg innenfor den norske kirke.  

Menighetene ble etablert som frikirker i USA og uten statlig støtte. Hovedinntekten var kontingent, gaver og frivillig innsats, og utgiftene gikk til kirkebygg, prestelønn, noe til lærerlønn og sosialhjelp. Under halvparten av nordmennene ble medlemmer, men langt flere benyttet seg av tilbud som dåp, giftermål og begravelse. Både medlemsutgiftene og frivillig medlemskap var grunner for en forholdsvis lav medlemsprosent. For noen kan det ha tatt tid å vende seg til nye rutiner, mens andre benyttet seg av situasjonen til å bli fri religion.        

Hva betydde religion for de norske immigrantene?

For alle utvandrere kan religionen få økt betydning på grunn av usikkerhet som migrasjon innebærer. Religionen kan bety trygghet og trøst i en usikker tilværelse.

For norskamerikanerne betydde immigrantkirkene at religiøse tradisjoner hjemmefra ble videreført. Under halvparten ble medlemmer, men langt flere benyttet seg av tjenestene.  Kirkene fungerte som etniske institusjoner, og de var viktige for å bevare det norske språket.   

Kirkene fikk en nøkkelrolle som sosiale institusjoner. De holdt kontakt med hjemlandet og hadde en samlende (men også splittende) funksjon i miljøene.  

De norskamerikanske kirkene ga lekfolk et større ansvar enn hjemme. De fikk flere oppgaver og dermed større betydning.

Noen søkte andre kirkesamfunn, som metodismen. Det ble dannet norskamerikanske metodistmenigheter, men langt færre enn de lutherske. En mulig forklaring er at den amerikanske formen og bruk av engelsk i gudstjenestene hadde liten appell til nordmenn, især i landdistriktene.      

– Religion betydde med andre ord trygghet, samhold, engasjement, bevaring av norsk språk og tradisjoner og en akseptert måte å bli en del av det amerikanske samfunnet på.   

Andre interessante episoder