Hva betyr jomfru Marias bok i Bebudelsen?

Hva leser jomfru Maria når hun får besøk av engelen Gabriel? Hvorfor leser hun, og hva betød dette for middelalderens kristne?    

Bebudelsen er scenen fra Det nye testamente som skildres i Lukas 1: 26-38, der engelen Gabriel hilser Jomfru Maria, og Kristus blir unnfanget. Dette er en veldig kjent scene, og den er ofte avbildet i all slags historisk kunst: kirkemalerier, manuskriptillustrasjoner, skulpturer, glassmalerier, pilegrimmerker, osv. I nesten alle fremstillinger av bebudelsen fra Middelalderen holder Maria en bok når Gabriel hilser på henne. Han avbryter lesingen hennes. Hvorfor holder hun en bok? Hva leser hun? Og hva betyr det?

Disse spørsmålene er veldig viktige fordi de forholder seg til selve kjernen av kristendommens lære om inkarnasjonen – at Gud ble menneske. Kristus er Guds Ord, på samme måte som Bibelen er Guds ord. Så Maria som holder en bok representerer Kristus som vokser i livmoren hennes. Denne metaforiske forståelsen kobles til den konkrete forståelsen av hvilke ord hun faktisk leste. Fra det tiende århundre ser vi at det vokste frem en tradisjon om at Maria ville ha lest Det gamle testamentets profetier som forutsa Kristi komme. Det mest populære verset er Jesaja 7:14 «Se, en jomfru skal bli med barn og føde en sønn», miraklet som skjer nettopp ved Bebudelsen! Mens Maria leser denne profetien, blir den samtidig oppfylt i hennes kropp.

Maria som inspirasjon for middelalderkvinner

Middelalderforfattere syntes overlappingen mellom profetier og oppfyllelsen av dem var utrolig interessant. Ikke bare leste Maria, men hun leste så godt at hun var verdig å bringe Gud til verden. Kristne forestilte seg at Maria måtte ha vært veldig klok og veldig lærd. Hun ble en kvinne som kjente den gamle loven og de hellige bøkene allerede før hun ble gravid med Kristus. Men når først Gud vokste i kroppen hennes, fikk hun spesielle krefter for kunnskap og dømmekraft. Hun var intellektuelt like mektig som enhver mann – faktisk enda mer. Middelalderkvinner som hadde visjoner fortalte ofte at Maria var en profet og hadde visjoner selv. Hun ble et speil for dem.

På denne måten ble fremstillingene av Maria og hennes bok en modell for middelalderske kvinner. Hun viste kvinnelige lesere at de kunne være seriøse lesere, at de direkte kunne få tilgang til og tolke skriftene. Hun viste også at når de leste, kunne kvinner forvandle seg og bli mer hellige. Marias lesning ble dermed en inspirasjon for mange kvinner. Andaktstekster fra middelalderen oppfordret kvinner til å etterligne Maria, – til å bruke fantasien og late som om de var tilstede i Marias rom, rett ved siden av henne, og til og med lære å lese fra Guds mor.

Noen tidebøker, som gjengav bønner og viste måter man kunne be alene, hadde illustrasjoner som fremstiller den kvinnelige eieren av manuskriptet i selve maleriet, ved siden av Maria! Hvis du var rik nok til å ha en så spesiell, kostbar bok (lik en manuskriptenes Ferrari), må det ha føltes som om du hadde spesiell tilgang til jomfruen. Hun var rett ved siden av deg og viste deg hvordan du skulle lese og hvordan du kunne be.

På denne siden fra en tidebok kan vi se hvordan Jomfru Maria viser en kvinne hvordan hun skal be og lese.
Caption: Book of Hours. Paris, France, c. 1490-5. Poitiers, Médiathèque François-Mitterrand, MS 53 (292), fol. 18r. Public Domain.

Maria som inspirasjon for nonner og eremitter

Noen middelalderske tekster og kunstverk skildrer Maria som en nonne eller eremitt (en slags eneboer). Hun er alltid alene når Gabriel kommer til henne, og dette var viktig fordi det beskyttet hennes jomfruelighet. Det viste også at hun konsentrerte seg og tenkte – at hun var kjempeflink til å be. Dette gjorde at kvinner som levde et lukket liv i bønn, som nonner eller eremitter, kalt «anchoress» på engelsk, kunne identifisere seg med henne. Nonner skulle selvfølgelig ikke bli gravide med ekte barn, men de kunne forestille seg å bli åndelig eller mystisk gravide med Kristus når de leste bibelen, akkurat som Maria. Lesing kunne være transformerende – særlig om du ikke hadde noen menn i nærheten for å forstyrre deg.

Den lesende Maria – kontroversiell og populær i middelalderen

Som du kanskje vil anta, fantes det menn som ikke var komfortable med dette budskapet. De så på en slik modell for kvinnelesing som farlig, noe som kunne gi kvinner for mye uavhengighet. Hva om en kvinne, uten like mye utdannelse som en mann, tolket Bibelen feil og ble kjettere? I noen fromhetstekster skrevet for kvinner, leser ikke Maria. De mannlige forfatterne ønsket ikke å inspirere sine kvinnelige lesere til å tro at de kunne lese Bibelen som Maria gjorde. Så de tok boka ut av hendene hennes.

Dette reduserte likevel ikke populariteten til dette motivet. Overalt rundt seg ville middelalderkvinner ha sett den lesende Maria – Bebudelsen var å se i kunst i kirken og i hjemmene, i malerier og i manuskripter.  Kvinnene ville ha husket at Maria leste uten noen mannlig anstand, og følt seg inspirert av henne.


SE OGSÅ!

Dag Øistein Endsjø (2014) Is Christmas a religious holiday without Jesus?

Marianne Bøe (2015) Hva er feminisme i islam?

Jane Skjoldli & Sissel Undheim (2017) Hva er en helgen?

Richard Natvig (2017) Kvifor lagar muslimar (ikkje) bilete av Muhammad?

Trykk for å vise

Refleksjonsspørsmål

  • Har du noen gang hørt om jomfru Maria som en god leser eller en intellektuell? Hvorfor tror du ikke denne tradisjonen er så sterk i dag?
  • Hva innebærer inkarnasjonen, og hvilken rolle spiller den i kristendommen? Hvorfor er den så viktig?
  • Hvorfor tror du lesing er så viktig i kristendommen? Gjelder det samme i andre religioner?
  • Hvilke visuelle fremstillinger av jomfru Maria er du kjent med? Hva uttrykker de om Marias religiøse funksjon?

Litteraturtips

Laura Saetveit Miles, “The Origins and Development of Mary’s Book at the Annunciation,” Speculum 89 (2014): 1–38

Laura Saetveit Miles, The Virgin Mary’s Book at the Annunciation: Reading, Interpretation, and Devotion in Medieval England (Woodbridge, UK: Boydell & Brewer, 2020)

Miri Rubin, Mother of God. A History of the Virgin Mary (London: Alan Lane, 2009)

Marina Warner, Alone of All Her Sex: The Myth and Cult of the Virgin Mary (Vintage, 1983)