Spørsmålet om hva slags rettigheter og stilling kvinner har i islam er omdiskutert. Feminisme i islam er en tolkningsretning som tilbyr svar på dette spørsmålet.
Historiske og teologiske røtter
Tolkningene og fremgangsmåtene som denne retningen presenterer er omstridte. Likevel er de ikke nye innenfor islam. Metodene som benyttes er befestet i islams historie, teologi og tekstgrunnlag. Idéene kan spores tilbake egyptiske Qasim Amins bok Kvinners frigjøring (Tahrir al-Mar’a) fra 1899. Dessuten la Huda Shaarawi (1879–1947), da hun etablerte Den egyptiske feministiske union i 1923, grunnlaget for nye blikk på kvinners stilling i islam. Siden den gang har feminisme i islam blitt et verdensomspennende fenomen som har utviklet seg i ulike retninger.
Ulike former og retninger
I likhet med andre former for religiøs feminisme, har feminisme i islam oppstått som kritikk av kvinneundertrykkende tolkninger av religion, men også som en motvekt til sekulær feminisme. Dette har preget måten feminisme i islam har utviklet seg på og hva slags saker som har stått på agendaen.
Man kan gjerne skille mellom to hovedformer for feminisme i islam. På den ene siden finnes en form for feminisme i islam som er tekstorientert og akademisk. Denne formen drives frem av enkeltstående aktører som er opptatt av å lese og tolke de religiøse tekstene fra et feministisk ståsted. For eksempel er begrepet qiwamah (autoritet) gjenstand for drøfting for å forstå måten forholdet mellom menn og kvinner behandles på i Koranen (jf. vers 4:34). På den andre siden finnes en mer aktivistisk form for feminisme i islam, som er organisert i kampanjer og rettet mot konkrete kjønnsdiskriminerende lover og praksiser som rettferdiggjøres i islams navn. Eksempler på dette er kampanjer mot flerkoneri, tvangsekteskap, og steining.
Metode, tematikk og formål
Feministiske nytolkninger av islams teologi, hellige tekster og tradisjoner blir i hovedsak utført på bakgrunn av kontekstuell og intratekstuell hermeneutikk. Metoden innebærer at religiøse tekster leses og tolkes i lys av den tid og situasjon det skal ha blitt åpenbart i, og at ulike religiøse kilder som omhandler samme tema sammenlignes med hverandre. Både Koranen og hadith-litteraturen (fortellinger om hva profeten Muhammad sa og gjorde) er gjenstand for feministiske nylesninger. Også ulike lands lovverk og praksiser som gjør krav på å være basert på islam kritiseres fra et feministisk ståsted. Formålet er tredelt:
- å produsere feministiske nytolkninger av religiøse kilder,
- ta et oppgjør med patriarkalske tolkninger av islam,
- og sist men ikke minst utfordre mannlige lærdes tradisjonelle tolkningsmonopol.
Sentrale aktører
Blant de mest kjente aktørene er marokkanske Fatima Mernissi (f. 1940), iranske Azam Taleqani, pakistanske Asma Barlas (f. 1950), amerikanske Amina Wadud (f. 1952), iranske Ziba Mir-Hosseini (f. 1952), malaysiske Zainah Anwar (f. 1954), sør-afrikanske Shamima Sheikh (f. 1960–1998) og indiske-amerikanske Asra Nomani (f. 1965). I tillegg finnes internasjonale organisasjoner som fremmer feministiske synspunkt på islam. Sisters in Islam og Musawah kan nevnes i denne forbindelse. Felles for de ulike aktørene er at de baserer sine feministiske tolkninger på islams kilder og historie. Kvinners stilling i familie og samfunnsliv, så vel som i religiøst og politisk lederskap er tema som er oppe til diskusjon.
Mangfoldig tolkningsretning
Feminisme i islam fremstår i dag som en mangfoldig tolkningsretning bestående av aktører som representerer ulike syn og løsninger på hva kjønnslikestilling i islam innebærer. Dette fører til at denne tolkningsretningen ikke bare møter kritikk utenifra, men at det også er stridigheter innad om hvem som representerer «riktige» feministisk tolkninger av islam.
Refleksjonsspørsmål
- Hvilke utfordringer oppstår i sammenkoblingen mellom islam og feminisme?
- Hva er avgjørende for hvilke tolkninger som anses som «riktige» i islam?
- På hvilke måter bidrar feministiske tolkninger til å utfordre etablerte autoriteter i islam?
Litteraturtips
Badran, Margot. 2009. Feminism in Islam: Secular and Religious Convergences. Oxford: One World.
Barlas, Asma. 2002. «Believing Women» in Islam: Unreading Patriarchal Interpretations of the Qur’an. Austin, Texas: University of Texas Press.
Bøe, Marianne. 2013. «Kjønnsjihad: Feministiske tilnærminger til sharia», i Religion i Skrift: mellom mystikk og materialitet, Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson (red.). Oslo: Universitetsforlaget.
Hidayatullah, Aysha. 2014. Feminist Edges of the Qur’an. Oxford: Oxford University Press.
Wadud, Amina. 1999. Qur’an and Woman: Rereading the Sacred Text from a Woman’s Perspective. Oxford: Oxford University Press.
Wadud, Amina. 2006. Inside The Gender Jihad: Women’s Reform in Islam. London: Oneworld Publications.
Lenker
«Making Waves: Expressions of Gender Equality in the Sacred Texts and Islamic Tradition» [dokumentar, varighet 26:01]. International IDEA. 2014.