Hva er folkelig religiøsitet?

“Folkelig religiøsitet” betegner religiøse forestillinger og ideer utenfor den offisielle og institusjonaliserte religionen. Hva betyr dette, og hva inkluderes innenfor betegnelsen “folkelig religiøsitet”?

Når religiøse uttrykk omtales som folkelige, indikeres avvik i forhold til den “egentlige”, offisielle og formelle religionen. Andre betegnelser som markerer annerledeshet, kan være “overtro” eller “nyreligiøsitet”. Kategorien folkelig religiøsitet er en relativ kategori, definert av sammenhenger og ikke innhold. Folkelig innebærer ikke en sosial kategori, “alle” kan ta del i både offisiell og folkelig religiøsitet.  Det handler om variasjon og det ikke-organsierte.

Folkelig religiøsitet befinner seg utenfor organiserte og anerkjente former for religion. Den bæres ikke oppe av institusjoner, men er heller del av folks hverdagsliv. Folkelig religiøsitet kan være personlig, kreativ og knyttet til opplevelse og erfaring heller enn dogmer og institusjoner. Vi kan og snakke om  “uorgansiert religiøsitet” eller uttrykk for religiøsitet som er koblet sammen med andre felt i samfunnet enn dem vi forbinder med religion som populærkultur, turisme eller opplevelsesøkonomi. Folkelig religiøsitet er et aspekt ved “folkelig kultur”. Hvis alle i et samfunn deler samme kultur er begrepet folkelig kultur meningsløst, hevder den engelske historikeren Peter Burke i sin berømte bok Popular Culture in early modern Europe. Det samme kan vi si om folkelig religiøstet – en kategori som indikerer variasjon. Vesentlig i Burkes argumentasjon er at folkelig kultur er relasjonell, del av et spill om kulturelt hegemoni. Folkelig religiøsitet handler slik ikke om en kategori med et bestemt innhold og heller ikke om bestemte religiøse uttrykk som opprettholdes av visse grupper i samfunnet,  men om uttrykk som til enhver tid avviker fra et rådende syn på hva som er rett religion. Både det som omtales som folketro og forbindes med fortiden, og det som omtales som nyreligiøsitet og knyttes opp mot vår egen tid, handler om avvik fra en dominerende religion og faller inn under folkelig religiøsitet. I eldre tid var folketroen knyttet til det lokale, mens nyreligiøsitet er knyttet til globale fortellinger.

Velkjente eksempler på kontroversielle fortellinger fra vår egen tid handler for eksempel om helbredelse og synskhet (Snåsamannen, Märtha Louise) eller englers plass i vår hverdag (Märtha Louise). Snåsamannen og Märtha har likhetspunkter men skiller seg fra hverandre, ikke bare gjennom sin status men også ved at Märtha står for en slags profesjonalisering av det alternative gjennom undervisning og kursing, mens Snåsamannen blir forbundet med overnaturlige egenskaper kjent langt tilbake i tid. De to representerer et religiøst mangfold som omfavner både nye og gamle, kjente og ukjente forestillinger og ideer. Da Snåsamannen ble et stort emne, var det ingen som trengte forklaring på hva hans evner innebar, de var gjenkjennelige. Folk flest “vet om” eller har hørt om mennesker som kan helbrede. Det som er nytt – eller typisk for vår tid – er den synlighet i offentligheten en folkelig helbreder fikk.

Folkelig religiøsitet kjennetegnes av mangfold, og kan ikke defineres som en religion med kanoniserte dogmer eller institusjoner. Den synliggjøres og kommuniseres i hverdagssfæren i fortellinger av ulik art og i ulike kommunikasjonskanaler. Folkelig religiøsitet organiseres utenfor etablerte institusjoner – i hverdagsliv og populærkultur.

---

Se også!

Hva er (en) religion?

Hva er nytt med nyreligiøsitet?