Hva er frimureri og hvorfor er det så stor skepsis mot frimurere i Norge?

Frimureri er en mysterietradisjon, dvs. at man gjennom innvielsesritualer formidler en hemmelig kunnskap som i frimureriet er basert på en symbolsk, religiøs og moralsk fortolkning av bygge- eller steinhuggerkunsten til katedralebyggerne i middelalderen. Å bygge en katedral ble sett på som ikke bare å oppføre en bygning, men som en viktig religiøs handling. Idealet for dette håndverket var byggingen av Salomos tempel slik den er beskrevet i 1. Kongebok og 2. Krønikebok i Det gamle testamente. I kristen tankegang blir Salomos tempel ikke tolket som en konkret, men som en åndelig bygning, et bilde på Guds rike, hvor de troende er byggesteinene.

Det er denne bygningen frimurerne mener de bygger, og det er frimurerne selv som er steinene i det. I frimurerritualer blir steinhuggerkunsten og dens redskaper, f.eks. murerskje, passer og vinkelhake, derfor framstilt som symboler på moralske kvaliteter man trenger for å bygge Guds rike. Frimurerne mener derfor at de gjennom innvielsesritualene blir bedre mennesker ved at de bruker disse redskapene til å arbeide med seg selv slik steinhuggerne brukte dem til å arbeide med byggesteiner. Denne kunnskap blir formidlet litt etter litt gjennom innvielser i grader. De tre første gradene som er felles for alle former for frimureri, er basert håndverksgradene, lærling, svenn og mester, som blir tolket som bilde på livets tre faser, fødsel, manndom og død.

Det første sporene av frimureri finner vi på De britiske øyene på slutten av 1500-tallet, men det har røtter tilbake til middelalderens steinhuggerlaug. På 1700-tallet ble frimureri populært blant adel og borgerskap i Europa, og det oppstod flere forskjellige varianter som gjerne kalles «riter» eller «systemer» med nye ritualer og grader. Mange av dem finnes fortsatt, men det finnes ikke én form for frimureri, og frimureri blir praktisert på flere ulike måter i forskjellige deler av verden. Den formen for frimureri som praktiseres i Norge og Skandinavia, kalles «Det svenske systemet» fordi det oppstod i Stockholm på siste halvdel av 1700-tallet. Dette systemet har 11 grader. Et spesielt trekk ved dette er at må bekjenne seg til kristendommen for bli opptatt, mens man ellers i verden gjerne bare krever at man tror på en gud. Norske frimurere er medlem av Den Norske Frimurerorden som har mellom 16 og 17.000 medlemmer. Frimurerne møtes i losjer som er organisasjonens lokalavdelinger. Frimurerordenen tar bare opp mannlige medlemmer, men i andre deler av verden finnes det også frimurerorganisasjoner for kvinner.

Gjennom hele sin historie har frimurerne blitt utsatt for kritikk og blitt beskyldt for å stå bak den franske og den russiske revolusjonen, eller vært et redskap for krefter som vil ødelegge samfunnet.

Andre interessante episoder