Hva er fundamentalisme?

Fundamentalisme handler ikke primært om bestemte religiøse idéer, men betegner en ny form for religion og en ny type religiøse ledere som best forstås som en reaksjon mot modernitetens prosesser.

Selve ordet «fundamentalisme» var først en betegnelse som en gruppe kristne i USA brukte om seg selv tidlig på 1900-tallet. Men mer generelt bruker vi ordet «fundamentalisme» for å vise til reaksjoner mot at tradisjonell religiøs autoritet blir svakere mange steder i verden. Slike reaksjoner startet for alvor i den vestlige verden fra omkring 1850 og fundamentalisme er dermed et produkt av moderniteten. Det var fra midten av 1800-tallet at folk i Europa og Nord-Amerika virkelig begynte å føle virkningene av gigantiske endringsprosesser innenfor kultur og samfunnsliv. Da startet debatten om Darwin og evolusjonsteorien, noe som ble startskuddet for kristne fundamentalisters kamp mot deler av vitenskapen i USA. Imperialismen nådde sitt høydepunkt i denne perioden, og vi kan ikke forstå fundamentalisme i f.eks. islam og hinduisme uten å forstå konsekvensene av europeisk påvirkning.

Moderniteten betegner en bestemt form for materielle, økonomiske og organisatoriske forhold i menneskelige samfunn. Hvis vi skal ha et bilde av det moderne, så er det bare å se for seg en tidlig morgen i verdens storbyer hvor tusenvis av mennesker drar til kontoret eller fabrikken i biler og tog. Men moderniteten handler også om en tenkemåte og en tilnærming til verden som oftest oppsummeres med begreper som fornuft og rasjonalitet. Det moderne innebærer overgangen fra et verdensbilde og en samfunnsform hvor individet først og fremst er del av en gruppe, til en samfunnsform der individet står i sentrum med rasjonelle evner og rettigheter. I et tradisjonelt samfunn er hvert individ bundet til gruppen gjennom en mengde plikter og rettigheter. Moderniteten skjærer i stykker mange av båndene som binder individet til samfunnet. Tradisjonsbærende institusjoner, som religion, mister betydning i overgangen fra tradisjonelle til moderne samfunnstyper.

Sekularisering er den delen av moderniteten som fundamentalister er mest misfornøyd med. Alle fundamentalister mener at sekulariseringen av samfunnet er en fryktelig ting. Sekularisering kan foregå på forskjellige nivåer. Mange samfunnsforskere hevder at religion er mindre viktig for det enkelte individ enn tidligere, dvs. at folk tror mindre på Gud og deltar mindre i tradisjonelle former av religiøst liv. Sekularisering handler imidlertid ikke primært om individet, men om at de forskjellige sektorene i samfunnet blir løsrevet fra religionen. Se bare på utdanning. I gamle dager var skoler en del av kristne kirker i Europa eller buddhistiske klostre i Asia, mens i dag er skolene ofte helt sekulære. Denne prosessen kaller vi differensiering.

Fundamentalisme kan best forstås som en reaksjon mot disse prosessene. I den moderne verden er det altså skjedd en forvitring av religiøs autoritet innenfor alle samfunnssfærer, og det er denne prosessen fundamentalister reagerer mot. De ønsker at religionen skal gjenvinne sin tapte plass og betydning i vitenskap, i politikk, i juss, og i familielivet.

Det er viktig å merke seg at det som regel er en bestemt gruppe som representerer denne reaksjonen. Tradisjonelle religiøse eliter, de skriftlærde ekspertene, ble gradvis marginalisert mange steder i verden. Islamske domstoler ble f.eks. langt mindre relevante i Midtøsten etter at britisk eller fransk juridisk praksis ble innført. Den gruppen som først tok opp kampen mot modernitet og sekularisering, var gjerne lekfolk. Hvis vi ser utenfor den kristne verden, er det også ofte tilfellet at det nettopp er lekpredikanter med moderne og vestlige utdanninger som tar opp kampen mot modernitetens undergraving av religion. Derfor er det rimelig å snakke om at fundamentalismen fremmer en ny type religiøse ledere som gjenkrever religionens tapte autoritet.

---

SE OGSÅ: