I dette orakelsvaret får du lære om den 4000 år gamle fortellingen om Gilgamesh og hvilke likheter denne antikke fortellingen har med et av Norges mest elskede og betydningsfulle moderne diktverk, Peer Gynt av Henrik Ibsen.
I moderne tid har vi kalt fortellingen om Gilgamesh for et epos. Ordet epos er gresk og betegner en fortelling som skildrer heltene som tidligere i historien utførte mønstergyldige og forbilledlige heltegjerninger. Og vitterlig har Gilgamesh-fortellingen stor likhet med de store eposene som den greske kulturen tok sitt historiske utgangspunkt i, og i særdeleshet Odysseen: Odysseus utmerket sig først med sine heltegjerninger i den trojanske krigen – som Gilgamesh utøvde heltegjerninger sammen med sin venn Enkidu – for deretter å reise rundt i mytiske landskaper i sin søken etter udødelighet. Odysseus opplevde jo også alle slags utfordringer og vanskeligheter på sin ferd hjem fra Troja, på samme måte som Gilgamesh utstod utallige prøvelser på sin reise i søken etter det evige livet.
Gilgamesh var en episk helt, og som sådan ble han skildret i dikterverk langt tilbake i sumerisk tid. Han ble til og med påkalt som en halvgud, som et genius, for å beskytte mot ødeleggelse av innskrifter og byggverk. Om Gilgamesh heter det at «to tredjedeler av ham er gud, én tredjedel er menneske», og derfor nesten guddommelig. Gilgamesh’ eventyr var i tusener av år kanskje det viktigste episke tema i den mesopotamiske kulturen, det viktigste tema for sanger fremført av sumeriske og akkadiske skalder.
Gilgamesh-eposet forteller om de evige menneskelige utfordringer: vinne ry, glede seg over vennskapet, og søke de største mål, selve udødeligheten. Eposet handler om disse store mål og menneskets manglende evne til å nå dem. Det tragiske ved menneskets liv var fullt erkjent i den babylonske kulturen.
I likhet med Gilgamesh-eposet handler Peer Gynt om menneskets manglende evne til å nå lykke. Her spiller Katharine Bradley Solveig og Charlton Heston spiller Peer. Bilde fra Wikimedia Commons
.jpg){kind=link}
Jens Braarvig er professor emeritus i religionshistorie, og direktør for Norsk filologisk institutt. Teksten er et utdrag (sider ix-xv) fra hans innledende essay til Gilgamesh og Atrahasis, to babylonske helter (oversatt av Jens Braarvig, Tor Åge Bringsværd og Rolf Furuli (Oslo: De norske bokklubbene, 2001)). Vi takker Jens Braarvig for tillatelse til å gjenbruke denne teksten.