Hva er Gilgamesh-eposet?

I dette orakelsvaret får du lære om den 4000 år gamle fortellingen om Gilgamesh og hvilke likheter denne antikke fortellingen har med et av Norges mest elskede og betydningsfulle moderne diktverk, Peer Gynt av Henrik Ibsen.

I moderne tid har vi kalt fortellingen om Gilgamesh for et epos. Ordet epos er gresk og betegner en fortelling som skildrer heltene som tidligere i historien utførte mønstergyldige og forbilledlige heltegjerninger. Og vitterlig har Gilgamesh-fortellingen stor likhet med de store eposene som den greske kulturen tok sitt historiske utgangspunkt i, og i særdeleshet Odysseen: Odysseus utmerket sig først med sine heltegjerninger i den trojanske krigen – som Gilgamesh utøvde heltegjerninger sammen med sin venn Enkidu – for deretter å reise rundt i mytiske landskaper i sin søken etter udødelighet. Odysseus opplevde jo også alle slags utfordringer og vanskeligheter på sin ferd hjem fra Troja, på samme måte som Gilgamesh utstod utallige prøvelser på sin reise i søken etter det evige livet.

Relief som forestiller en av Gilgamesh’ heroiske gjerninger. Bilde fra Wikimedia Commons

Gilgamesh var en episk helt, og som sådan ble han skildret i dikterverk langt tilbake i sumerisk tid. Han ble til og med påkalt som en halvgud, som et genius, for å beskytte mot ødeleggelse av innskrifter og byggverk. Om Gilgamesh heter det at «to tredjedeler av ham er gud, én tredjedel er menneske», og derfor nesten guddommelig. Gilgamesh’ eventyr var i tusener av år kanskje det viktigste episke tema i den mesopotamiske kulturen, det viktigste tema for sanger fremført av sumeriske og akkadiske skalder.


I likhet med Gilgamesh-eposet handler Peer Gynt om menneskets manglende evne til å nå lykke. Her spiller Katharine Bradley Solveig og Charlton Heston spiller Peer. Bilde fra Wikimedia Commons

Gilgamesh-eposet forteller om de evige menneskelige utfordringer: vinne ry, glede seg over vennskapet, og søke de største mål, selve udødeligheten. Eposet handler om disse store mål og menneskets manglende evne til å nå dem. Det tragiske ved menneskets liv var fullt erkjent i den babylonske kulturen.

Teksten er et utdrag (sider ix-xv) fra hans innledende essay til Gilgamesh og Atrahasis, to babylonske helter (oversatt av Jens Braarvig, Tor Åge Bringsværd og Rolf Furuli (Oslo: De norske bokklubbene, 2001)). Vi takker Jens Braarvig for tillatelse til å gjenbruke denne teksten.

SE OGSÅ!

Kan man sammenligne antikkens helgener med dagens artister?
Bidrar religion til lykke?
SPESIAL: Religionshistorie(n) på fem minutter
Hvorfor bygde egypterne pyramider?

Refleksjonsspørsmål

  1. Hva tenker du er de viktigste likhetene og forskjellene mellom fortellingen om Gilgamesh og Peer Gynt?
  2. Kan du komme med andre eksempler på heltehistorier? Hva kjennetegner en heltehistorie?
  3. I videoen nevnes det at Utnapishtim «tilsvarer» Noah i det Gamle Testamentet. Hvorfor tror du karakteren Utnapishtim/Noah forekommer i flere enn én fortelling?

Litteraturtips

Braarvig, Jens og Tor Åge Bringsværd og Rolf Furuli. Gilgamesh og Atrahasis, to babylonske helter. Verdens Hellige Skrifter. Oslo: De norske bokklubbene, 2001.

George, Andrew R. Gilgamesh: the Babylonian epic poem and other texts in Akkadian and Sumerian. London: Allen Lane Penguin, 1999.

George, Andrew R. The Babylonian Gilgamesh epic: introduction, critical edition and cuneiform texts. 2 bd. Oxford: Oxford University Press, 2003.

Gilhus, Ingvild og Einar Thomassen. Oldtidens religioner: Midtøstens og middelhavsområdets religioner. Oslo: Pax, 2010.

Lenker

Harvard Museum har spilt inn et innholdsrikt foredrag om Gilgamesh som du kan se her.

Her presenterer Mike Rugnette (Crash Course) konteksten til Gilgamesh-eposet utifra Campbells skjematisering av heltehistorier.

I denne artikkelen fra The Metropolitan Museum of Art kan du lære mer om hvordan Gilgamesh-eposet ble formidlet under arkaisk tid.

Om orakelet