Hva er islamsk pop?

I den muslimske verden har man i de siste tiårene sett potensialet som ligger i pop-musikk for å nå de unge. Dette er noe islamske vekkelsesbevegelser og predikanter har oppmuntret til, blant annet den kjente egyptiske TV-predikanten Amr Khaled. Den islamske vekkelsesorganisasjonen Awakening Worldwide ble stiftet i 2000 og har vært en viktig pådriver for produksjon og spredning av islamsk pop-musikk, med det mener jeg pop-musikk som er laget for å formidle et religiøst budskap. Deres plateselskap, Awakening Records, ble stiftet i 2003 og har sitt hovedkontor i London. Deres første store stjerne var britiske Sami Yusuf, senere fulgte bl.a. Maher Zain og unge Harris J., som er foreløpig siste skudd på denne stammen.

På 1970-tallet gjorde pop- og rockemusikk sitt inntog i kristne miljø, og slik musikk ble også introdusert i gudstjenestesammenheng. Her var pinsemenighetene tidlig ute, og etter hvert har pop-musikken også funnet veien inn i høykirkelige musikalske praksiser. Denne utviklingen har ikke skjedd uten motstand. Fortsatt kan kristne grupper ha ulike preferanser for musikalsk stil, noe som kan fungere som en markør for konfesjonell tilhørighet. Men i hovedsak hører vi svært sjelden teologiske argumenter mot pop- og rockemusikk fra kristent hold i dag; denne musikkformen har blitt en integrert del av den kristne ungdomskulturens mainstream.

Islamsk pop-musikk er et relativt nytt fenomen sammenlignet med den kristne popen. Denne musikken har også, som blant kristne tidligere, vært svært omdiskutert, og møter sterk motstand fra enkelte hold i dag. I islamsk tradisjon har ikke musikk vært en del av ritualene i moskeen. Innen den islamske mystikken (sufismen) derimot, har musikk blitt brukt i en religiøs forsamlingskontekst, og i forbindelse med tilbedelse. Det finnes også en folkelig tradisjon for religiøse sanger, såkalt nasheed i den muslimske verden. Nasheed fremføres som regel enten med kun menneskelig stemme eller eventuelt med perkusjon. Bruk av andre musikkinstrumenter har vært et svært omstridt tema blant islamske lærde gjennom historien, og det finnes ulike holdninger til spørsmålet i dag. I den offentlige debatten i nyere tid har musikk fått en symbolfunksjon og kan blant annet fungere som en markør på læremessig ståsted. Innenfor salafismen, en svært konservativ islamsk retning (i Norge representert av bl.a. miljøet rundt Islam.net), kan vi finne stemmer som avviser musikk som ḥarām, som forbudt, unyttig og umoralsk. På den andre siden finner vi talsmenn for andre retninger som mener musikk er greit så lenge det ikke fører til umoral, eller uttrykker anti-islamske verdier. Mellom disse skarpe frontene finner vi den islamske pop-musikken, som balanserer et behov for å tale til dagens unge i en relevant form og et behov for å fremstå som halāl, som genuint islamske.

Refleksjonsspørsmål

  • Sammenlign disse to sangene med tanke på innhold og musikalsk uttrykk. Hva er likhetene og forskjellene?
  • Islamske pop-stjerner som Sami Yusuf og Maher Zain har store publikum verden over og står i en privilegert posisjon til å kunne påvirke. Hva slags innhold er det som formidles gjennom den islamske pop-musikken? Har formen noe å si for innholdet?
  • Hvilken betydning kan den islamske pop-musikken ha for unge muslimers identitets-dannelse?

Litteraturtips

Farstad, Mona Helen. 2017. Fra Sami Yusuf til Harris J: Om islamske verdier og tematisering av muslimsk identitet gjennom halal-pop. Prismet 1-2

Farstad, Mona H. 2017. Sami Yusuf og den islamske pop-musikken: fra folkelig Muḥammad-fromhet til universell spiritualitet. I: Din: tidsskrift for religion og kultur 1/2017, s. 62–91.

Gazzah, Miriam. 2011. “European Muslim Youth: Towards a Cool Islam?” i Arab Youth: Social Mobilisation in Times of Risk. (Eds.) Samir Khalaf & Roseanne Saad Khalaf. London: SAQI, s. 319–336.

Kubala, Patricia. 2005. The Other face of the video clip: Sami Yusuf and the call for al-Fann al-Hadif. Transnational Broadcasting Studies 14.

Landau, Carolyn. 2011. “Music Consumption and the Navigation of Identities” i Arab Youth: Social Mobilisation in Times of Risk. (Red.) Samir Khalaf & Roseanne Saad Khalaf. London: Saqi, s. 337–358.

Otterbeck, Jonas. 2008. Battling over the public sphere: Islamic reactions to the music of today. Contemporary Islam: Dynamics of Muslim life 2, s. 211–228.

Sarkissian, Margaret. 2005. “Religion Never Had It so Good”: Contemporary Nasyid and the Growth of Islamic Popular Music in Malaysia. Yearbook for Traditional Music, Vol. 37 (2005), s. 124–152.

Solomon, Thomas. 2011. “Hardcore Muslims: Islamic Themes in Turkish Rap Between Diaspora and Homeland” i Muslim Rap, Halal Soaps, and Revolutionary Theater. (Red.) Karin van Nieuwkerk, Austin: University of Texas Press, s. 27–53.

Tartoussieh, Karim. 2009. Islam, media and cultural policy: a preliminary investigation. International Journal of Cultural Policy Vol 15, No. 2, s. 171–178.