Hva er islamsk pop?

I den muslimske verden har man i de siste tiårene sett potensialet som ligger i pop-musikk for å nå de unge. Dette er noe islamske vekkelsesbevegelser og predikanter har oppmuntret til, blant annet den kjente egyptiske TV-predikanten Amr Khaled. Den islamske vekkelsesorganisasjonen Awakening Worldwide ble stiftet i 2000 og har vært en viktig pådriver for produksjon og spredning av islamsk pop-musikk, med det mener jeg pop-musikk som er laget for å formidle et religiøst budskap. Deres plateselskap, Awakening Records, ble stiftet i 2003 og har sitt hovedkontor i London. Deres første store stjerne var britiske Sami Yusuf, senere fulgte bl.a. Maher Zain og unge Harris J., som er foreløpig siste skudd på denne stammen.

På 1970-tallet gjorde pop- og rockemusikk sitt inntog i kristne miljø, og slik musikk ble også introdusert i gudstjenestesammenheng. Her var pinsemenighetene tidlig ute, og etter hvert har pop-musikken også funnet veien inn i høykirkelige musikalske praksiser. Denne utviklingen har ikke skjedd uten motstand. Fortsatt kan kristne grupper ha ulike preferanser for musikalsk stil, noe som kan fungere som en markør for konfesjonell tilhørighet. Men i hovedsak hører vi svært sjelden teologiske argumenter mot pop- og rockemusikk fra kristent hold i dag; denne musikkformen har blitt en integrert del av den kristne ungdomskulturens mainstream.

Islamsk pop-musikk er et relativt nytt fenomen sammenlignet med den kristne popen. Denne musikken har også, som blant kristne tidligere, vært svært omdiskutert, og møter sterk motstand fra enkelte hold i dag. I islamsk tradisjon har ikke musikk vært en del av ritualene i moskeen. Innen den islamske mystikken (sufismen) derimot, har musikk blitt brukt i en religiøs forsamlingskontekst, og i forbindelse med tilbedelse. Det finnes også en folkelig tradisjon for religiøse sanger, såkalt nasheed i den muslimske verden. Nasheed fremføres som regel enten med kun menneskelig stemme eller eventuelt med perkusjon. Bruk av andre musikkinstrumenter har vært et svært omstridt tema blant islamske lærde gjennom historien, og det finnes ulike holdninger til spørsmålet i dag. I den offentlige debatten i nyere tid har musikk fått en symbolfunksjon og kan blant annet fungere som en markør på læremessig ståsted. Innenfor salafismen, en svært konservativ islamsk retning (i Norge representert av bl.a. miljøet rundt Islam.net), kan vi finne stemmer som avviser musikk som ḥarām, som forbudt, unyttig og umoralsk. På den andre siden finner vi talsmenn for andre retninger som mener musikk er greit så lenge det ikke fører til umoral, eller uttrykker anti-islamske verdier. Mellom disse skarpe frontene finner vi den islamske pop-musikken, som balanserer et behov for å tale til dagens unge i en relevant form og et behov for å fremstå som halāl, som genuint islamske.