Den britiske legen Edward Jenner har fått æren for å ha oppfunnet den første vaksinen. På slutten av 1790-tallet viste han at injisering av kukoppevirus gjorde mennesker immune mot den alvorlige og svært smittsomme sykdommen kopper (variola). Vaksinen førte raskt til nedgang i forekomsten av kopper, og i 1980 ble sykdommen erklært utryddet.
I dag finnes vaksiner mot en rekke sykdommer. I noen tilfeller er målet å beskytte enkeltpersoner, i andre kan det være å utrydde sykdommen—noe vi nesten har klart med polio. På verdensbasis er det imidlertid ikke så lett å nå disse målene. Det kan være at det ikke er nok vaksiner eller at vaksinene blir ødelagt i visse klimatyper. Krig og naturkatastrofer kan vanskeliggjøre transport, og noen steder mangler helsepersonell til å gjennomføre vaksinasjonen. Men selv når vaksinetilbudet er på plass, hender det at personer avviser eller utsetter vaksinasjon. På norsk omtaler vi gjerne dette som vaksineskepsis. Det er også mulig å kalle det vaksinenøling (eng. vaccine hesitancy) for å understreke at det ikke bare handler om skepsis mot vaksiner.
Forskere har identifisert flere hundre forskjellige faktorer som kan spille inn når noen avviser eller utsetter vaksinering. Vanlige eksempler er frykt for bivirkninger, manglende tro på at vaksinen fungerer, mistillit til myndighetene eller sprøyteskrekk. Religion kan også spille inn. Det kan skje indirekte og tilfeldig, som når en religiøs festival kolliderer med en vaksinasjonskampanje og festivalen prioriteres. Eller det kan skje direkte, ved at noe i personens religion gjør at vaksinering i seg selv anses som problematisk. I dette siste tilfellet snakker vi om religiøs vaksineskepsis.
Med unntak av noen nye religiøse grupper som mener helbredelse kun skjer ved tro og bønn, er det ingen religioner som har eksplisitte doktriner mot vaksinasjon. Religiøs vaksineskepsis finnes likevel hos mennesker med ulik religiøs bakgrunn (f.eks. protestanter, katolikker, muslimer, hinduer, jøder, osv.). Dette henger blant annet sammen med at enkelte læresetninger kan tolkes ulikt og at troende fra samme religion kan følge ulike religiøse autoriteter.
Hvilke religiøse argumenter brukes så mot vaksinasjon? Det kan være at vaksinen inneholder ingredienser som religionen har definert som urene (f.eks. svin for jøder, muslimer og enkelte kristne). Eller det kan handle om tro på at Gud bestemmer skjebnen, inkludert helse og sykdom (fatalisme), og at man derfor ikke skal forsøke å forandre utfallet. I videoen gir jeg noen flere eksempler, og du kan finne en oversikt under Litteraturtips.
Refleksjonsspørsmål
- Hvilke ulike forhold kan påvirke hvorvidt noen blir vaksinert eller ei?
- Hvordan kan en persons religion påvirke hvorvidt vedkommende blir vaksinert uten at det handler om skepsis?
- Kan du gi noen eksempler på religiøse argumenter som brukes mot vaksinasjon?
- Hvorfor er det nyttig å skille mellom ulike årsaker til at noen ikke blir vaksinert?
Litteraturtips
- MacDonald, Noni E. 2015. “Vaccine Hesitancy: Definition, Scope and Determinants.” Vaccine 33 (34): 4161–4164. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264410X15005009?via%3Dihub
- Grabenstein, John D. 2013. “What the World’s religions teach, applied to vaccines and immune globulins.” Vaccine 31 (16): 2011–2023. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264410X13001898?via%3Dihub
- Trangerud, Hanne Amanda. 2023. “‘What is the problem with vaccines?’ A typology of religious vaccine skepticism.” Vaccine: X 14: 1–7. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2590136223000906