Hva kan julekalendere på TV fortelle oss om religiøsitet og sekularitet?

Julekalendere har eksistert på svensk TV siden 1960-tallet og oppleves som en viktig del av manges julefeiring. Hvorfor er julekalenderen så viktig, og hva kan den fortelle oss om religiøsitet og sekularitet?

I dagens Sverige er det mer sannsynlig at majoritetsbefolkningen møter religion og religiøse mennesker via media enn i sin hverdag. Dette betyr at selv religiøse praksiser – som dåp, bryllup, kveldsbønn og julaften osv. – ofte oppleves indirekte, og da spesielt via mediebilder som i den årlige julekalenderen som sendes hver desember på svensk fjernsyn. TV-titting er en viktig og verdsatt del av den svenske julefeiringen – ikke minst julekalenderen. Den kan nærmest betraktes som en kulturell institusjon, og har en tendens til å figurere på bakgrunn av høytidens nostalgiske, tradisjonelle og koselige sider, med innslag av folkloristiske og religiøse motiver. Adventskalendere i papp med luker som kunne åpnes kom fra Tyskland til Sverige på begynnelsen av 1900-tallet, mens den første svenskutgitte julekalenderen først ble publisert i 1934.

Helt fra starten bar de svenske adventskalenderne færre kristne motiver enn de tyske variantene, og avbildet i stedet natur, sleder og selvfølgelig nisser. Disse adventskalenderne inspirerte etter hvert svensk radio til å begynne å sende en kalender i 1956, og allerede i 1960 dukket den første julekalenderen opp på svensk fjernsyn. Julekalenderen har en tendens til å hentyde til svenske tradisjoner for å skape en koselig, nostalgisk bakgrunn for årets historie. Så til tross for at færre mennesker i Sverige er medlemmer av Svenske kyrkan, er det en sterk tendens blant svensker til å assosiere svenskhet med kristne tradisjoner som en del av deres kultur og deres nasjonale identitet.

Forholdet mellom kulturarv og religion er en komplisert sak i Sverige og i sentrum står tanker om kulturoverføring og kontinuitet. Skoler skal for eksempel behandle svensk kulturarv og tradisjoner som en del av skolens verdier og oppdrag. Dette motiveres som et ledd i arbeidet med å skape en trygg identitet for barn i en flerkulturell verden. Det kompliseres av at vi lever i et samfunn som er preget av økt avstand mellom majoritetsbefolkningen og religiøse praksiser, samtidig som vi opplever økt religiøst mangfold. Dette inkluderer at kulturarven som skoler og media formidler er knyttet til Sveriges kristne fortid.

Tidligere forskning viser at religion i dagens Sverige i mange tilfeller er redusert til et spørsmål om tro, mens kristne innslag i for eksempel julefeiringen da blir sett på som «ren tradisjon», eller i hvert fall ikke som religiøst ladet. Dette er fordi majoritetssvensker ofte anser seg selv som sekulære, og derfor ser på praksiser som å gå i kirken i julen som sekulære, kulturelle praksiser, og ikke som kristne, eller i det minste ikke som religiøse. Religiøsitet regnes som noe som hører til Sveriges fortid.  Dette merkes i medieoppslagene om julekalenderne, hvor kristendommen kun nevnes som noe som har skapt kontrovers rundt kalenderen for lenge siden.

Denne typen religiøs praksis eller religiøs tilhørighet kalles ofte «kulturell religion», som betyr at svensker føler tilhørighet til Sveriges kristne historie selv om de ikke lenger tror på gud eller på kirkens budskap. Å forstå hva som fortsatt binder majoritetssvensker til kristendommen er viktig fordi denne typen kulturell, kristen praksis kan ha bredere samfunnsmessige konsekvenser for hvordan mennesker reagerer på at det svenske samfunnet blir stadig mer flerkulturelt. Det er derfor å forstå hvordan kulturell religion spiller inn i opprettholdelsen av en svensk nasjonal identitet, og hva den skaper for forutsetninger for tilhørighet i det svenske samfunnet i dag.

Se også!

Refleksjonsspørsmål

  • På hvilken måte skiller nordmenns forhold til den norske julekalenderen seg fra svenskenes forhold til den svenske?
  • På hvilken måte tror du programmer som julekalenderen bidrar til å opprettholde en nasjonal identitet?
  • Trenger man kunnskap om religion for å forstå for eksempel den norske kulturarven?
  • Tror du programmer som julekalenderen bidrar til at noen føler seg utenfor det norske samfunnet? Hvorfor/hvorfor ikke?

Litteraturtips

Agger, Gunhild. 2013. “Danish TV Christmas Calendars: Folklore, Myth and Cultural History.” Journal of Scandinavian Cinema 3 (3): 267–80.

Cabot, Caroline. 2020. Julkalendern Genom Tiderna. Stockholm: Bokförlaget Polaris.

Deacy, Christopher. 2018. “Religion on the Radio: Using Christmas Religious Broadcasting to Reframe the Sacred-Secular Interface.” Implicit Religion 21 (1): 1–43. https://doi.org/10.1558/imre.35647.

Nordiska Museet. 2013. “Adventskalendern.” Nordiska Museet. February 26, 2013. https://www.nordiskamuseet.se/aretsdagar/adventskalendern.

Schiermer, Bjørn, and Hjalmar Bang Carlsen. 2017. “Nostalgia, Irony and Collectivity in Late-Modern Culture: The Ritual Watching of The Disney Christmas Show in Scandinavia.” Acta Sociologica 60 (2): 158–75.