Hvilke religiøse minoriteter finnes det i Iran?

I Iran er «religiøse minoriteter» et begrep som man bruker på alle religiøse grupperinger utenfor landets offisielle religion; tolvimam-grenen innenfor sjia-islam. Med andre ord: også grener innenfor islam som ikke er sjia eller nærmere bestemt tolvimam-sjiitter faller utenfor den Islamske Republikkens statsreligion. Dette gjelder for eksempel sunni-muslimer som utgjør minst 5 prosent av befolkningen, kanskje sågar inntil 15 prosent. Sunnittene har imidlertid ikke en gang fått lov til å bygge sin egen moské i landets hovedstad, Teheran. (Husk at sunnittene utgjør majoriteten i de fleste andre land, og at sjiittene er en minoritet blant muslimene på verdensbasis).

Landet har også en rekke ikke muslimske religiøse minoriteter, deriblant bahaiene; de følger en religion som først oppstod i Iran og det ottomanske riket i midten av 1800-tallet og som nå har spredd seg verden rundt. Fra et offisielt islamsk perspektiv regnes Bahai-religionen (Bahá’í) imidlertid som avvik, kjetteri, heresi. Bahaiene utsettes for diskriminering, forfølgelse, og vold i den Islamske Republikk Iran.

En annen kategori er religioner med førislamsk opphav, deriblant mandeere, jøder, kristne og zarathustra-tilhengere (zarathushti eller zoroastrier). Mandeere, som har egne skrifter, en presteklasse og utfører dåpsritualer i elver, blir ikke forfulgt, men erfarer en rekke former av diskriminering, slik at mange har valgt å forlate landet. Så lenge de ikke holder det skjult at de er mandeer, får de for eksempel ikke ta høyere utdanning.

De andre religionene fra førislamsk tid (zarathustra-tilhengere, jøder og kristne) danner en egen kategori ettersom de regnes som offisielt akseptert. De nyter dermed visse privilegier. De kan stort sett følge sine religiøse tradisjoner (for eksempel høytider) og har særegne former for arv- og ekteskapslov. De får også velge sine egne representanter i det iranske parlamentet. Dette innebærer imidlertid at ingen minoritetsperson får lov til å være representant for muslimske velgere; de regnes rett og slett som en egen kategori av rettspersoner. Dette tilsvarer synet at de ikke er fullverdige statsborgere—og dette ligger i logikken av et politisk system som definerer seg som «islamsk». De nyheter sine friheter innenfor veletablerte og kontrollerte nisjer. De er også velkomne til å bli muslimer, men muslimer har ikke lov til å tre over til andre religioner. Det å bli kristen, for eksempel, er farlig; kristne konvertitter må regne med alt fra sjikaner til fengsel.  

Når det gjelder kristendommen i Iran bør man skille mellom eldre, etniske kirker og nyere evangelikale bevegelser. Det er de sistnevnte som rekrutterer mange nye konvertitter, men denne retningen er ikke offisielt godkjent, de får ikke åpne offisielle kirker og opererer derfor stort sett i det skjulte. På den andre siden er det den assyriske kirken (ofte kalt nestorianer) og den (større) armensk-ortodokse kirken; det er disse som nyter status som offisielt godkjente former av kristendommen. I tillegg finnes det et fåtall anglikanere og katolikker som er mindre forfulgt enn de evangelikale uten å nyte samme trygghet som de assyriske og armenierne. Trakassering er ikke uvanlig. De gamle etablerte kirker—assyrerne og armenierne—har hatt en oppsiktsvekkende nedgang i befolkningstallet av sirka 80 prosent siden revolusjonen (1979).

Det samme gjelder jødene som delvis fikk oppleve mye aggressivitet fra militante muslimer i forbindelse med revolusjonen. Når man snakker med representanter fra de jødiske forsamlingene får man imidlertid høre at de har et godt liv og at de føler en intens tilhørighet til landet Iran. Jødedommen har faktisk frambragt en særegen iransk-jødisk kultur med egne dialekter, musikk, osv. Det påstås at Iran er et av de få land i verden som ikke har utbredt antisemittisme (selv om en tidligere statspresident ble kritisert for antisemittiske utspill). Iranske jøder drar på pilgrimsferd til Israel—men den Islamske Republikken er fiendtlig innstilt ovenfor staten Israel. Jødene har en rekke religiøse og sosiale institusjoner slik som synagoger og skoler, helsestasjoner, restauranter og klubber, slik at mye av det jødiske livet i Iran utspiller seg i en egen sosial nisje. Det gjør det også for Zarathustra-religionen, som ofte anses som Irans særegne religion. Om denne religionen og dens utvikling i samtidens Iran får du høre og se mer på videoen. Religionen har navn etter Zarathustra, som gjerne regnes som deres «profet». Liksom mange iranere velger mange unge zoroastrier (zarathustra-tilhengere) å forlate sitt hjemland, ikke bare på grunn av religiøs diskriminering, men også på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen og manglende frihet.

Andre interessante episoder