Hvordan ble yoga moderne?

Yoga har uten tvil vært Indias mest vellykkete religionsprodukt for eksport i det 20. og 21. århundre. Dette produktet ble preget av en serie innovasjoner i det 19. og 20. århundre som er bakgrunnen for dets popularitet. Hva skjedde? Hvordan ble moderne gymnastikkyoga eller kroppsyoga til? Og hvordan ble Yogasūtra den hellige teksten for gymnastikkyoga?

Yoga er navnet på et av hinduismens såkalte seks religiøse tankesystemer. Hvert av disse systemene bygger på en grunnlagstekst og en tradisjon med kommentartekster. For yoga-systemet er grunnlagsteksten Yogasūtra. Teksten ble skrevet av en person på 400 tallet e.v.t. som kalte seg Patañjali og ble presentert som en forklaring av sāṃkhyafilosofien. Han forente forestillinger fra sāṃkhya-filosofi og buddhistisk meditasjonslære. Kanskje hadde Patañjali vært en buddhistmunk og fått opplæring i buddhistisk meditasjonsfilosofi og deretter sluttet seg til sāṃkhya. Teksten ble etter noen hundre år delt i to tekster, Yogasūtra og Vyāsabhāṣya, men dette var opprinnelig en tekst, Pātañjalayogaśāstra.

Teksten Yogasūtra (uten kommentarteksten Vyāsabhāṣya) har fått en særstilling i moderne yoga, som en hellig tekst. Det er derfor interessant at går vi tilbake til begynnelsen av 1800-tallet i India var det veldig få i India som var opptatt av denne teksten. Yoga som filosofisk tradisjon, altså Pātañjala-yoga var da mest sannsynlig ikke lenger en levende tradisjon. De som ble kalt yogier i India på den tiden gjorde noe helt annet enn det Yogasūtra beskrev. De drev med hathayoga og tantrisk yoga. To hundre år senere studeres Yogasūtra på tusentalls yogalærerskoler og yogasentre rundt om i verden, og Yogasūtra regnes som grunnlagstekst også for moderne kroppsyoga, selv om kroppsyoga er helt fraværende i teksten. Hvordan skjedde dette? Hva er denne tekstens forbindelse til moderne yoga?

Det er flere stadier i denne utviklingen. På 1820-tallet publiserte en britisk orientalist, Henry Thomas Colebrooke et sammendrag av Yogasūtras lære. Yogasūtra hadde da ingen tilhengere eller brukere og tradisjonen var antakelig død. Flere forsøkte de neste tiårene å finne en inder som var lærd i yogafilosofien, også indiske orientalister lette, men de fant ingen. Så det fantes altså noen manuskripter, men ingen yogier eller lærde som fulgte Yogasūtra.

På 1860-tallet var det gryende interesse for teksten. Teosofene var blitt interessert i Yogasūtra på grunn av tekstens forklaringer av overnaturlige evner, og Madame Blavatsky tok æren for en oppblomstring av interessen for Yogsūtra i India og hevdet ingen i Vesten hadde hørt om yoga før teosofene begynte å skrive og snakke om den. Indiske teosofer og forlag utga to av de tidligste oversettelsene til engelsk av Yogasūtra, med innledninger av Olcott og Blavatsky.

Keshub Chandra Sen (1838–1884) i Kolkata var antakelig den første som begynte å eksperimentere med yoga som meditasjon og livstil i et ashram i den form den har fått som moderne meditasjonsyoga. Sen mente hinduer hadde en egen yoga-evne som gjorde dem spesielt spirituelle/åndelige. Sens filosofi var neo-vedanta, ikke sāṃkhya, og moderne yoga følger stort sett denne filosofien, ikke sāṃkhya. Sen var en kosmopolitt, påvirket av vedanta, amerikansk transcendentalisme og kristen protestantisme, og han grunnla en utbryterretning av Brahmo Samaj.

Vivekananda (1863–1902) bodde i Sens ashram en periode, og han fulgte Sens filosofi, selv om Vivekanandas guru var den berømte Ramakrishna. Vivekananda var en munk og dro til USA i 1893 for å samle inn penger til hjelpeprosjekter i India og tilbrakte de neste årene, til 1897, i USA og Europa. I New York ble han bedt om å forelese over Yogasūtra som nå var blitt kjent særlig i teosofiske kretser, og hans forelesninger, beregnet på et amerikansk publikum ble utgitt som boken Raja-Yoga (1896), og dette regnes som begynnelsen på moderne yoga. Vivekanandas bok var bygget på vestlig esoterisme, men fordi han var inder ble boken hans oppfattet som uttrykk for autentisk indisk filosofi. Raja-Yoga ble en enorm suksess og som en konsekvens fikk Yogasūtra stor oppmerksomhet.

Yogasūtra var nå forvandlet fra å være en død tradisjon, som kunne ha blitt helt glemt, til en av de mest populære indiske tekster globalt. Med det nye yogaidealet som fredelig meditasjon som var blitt utformet av Keshub Chandra Sen og Vivekananda ble yoga fremmet som essensen av indisk kultur og dette ledet til enorm interesse og dette ga rom for nye innovasjoner.

Oppfinnsomme indere knyttet på 1910- og 1920-tallet yoga til vestlige gymnastikk- og naturkur(naturopati)-tradisjoner, og for første gang i historien var det nå folk som utførte yoga primært for helsens skyld. Indisk askese og hathayogaøvelser, som hadde lite med Yogasūtra å gjøre, ble omtolket gjennom en sportsvinkling. Yoga ble forvandlet til trim og gymnastikk, påvirket av den globale sportsbevegelsen. Svensk linjegymnastikk (som Per Henrik Ling oppfant), dansk primitiv gymnastikk (oppfunnet av Niels Bukh), body building, engelsk soldateksersis og andre internasjonale trender for kropp, helse og idrett bidro til utformingen av moderne kroppsyoga.

Et av motivene for å lage moderne kroppsyoga var ønsket om å konstruere et indisk trimsystem, fordi trimsystem assosiert med britisk og europeisk imperialisme begynte å fremstå som anti-indiske for den indiske nasjonalismen som nå dominerte India. Den mest innflytelsesrike av oppfinnerne av trimorientert kroppsyoga var T. Krishnamacharya (1888–1989) som med rette kalles den moderne kroppsyogas far. Det nye med yoga i forhold til indisk askese og hathayoga er at det ikke lenger dreier seg om å holde en yogastilling i lang tid, men i kroppsyoga er det bevegelser og kroppsstillinger utføres i sekvenser, det er dette som gjør yoga til trim.

Ordforklaringer:

Liste til slutt med korte forklaringer på navn og begreper:

sāṃkhya – dualistisk filosofi, et av hinduismens religiøse tankesystemer, i sāṃkhyayoga er målet adskillelse av sjelen fra materien
ashram – stedet der en guru og hans disipler holder til
vedānta – monistisk filosofi, tekstfortolkningssystemer som tolker upanishadene, som er en del av Vedatekster, yoga betyr her forening av selvet med guddommen
Blavatsky – en av grunnleggerne av teosofien
Olcott – en av grunnleggerne av teosofien
Vivekanananda – grunnleggeren av Ramakrishnamisjonen og første hindu-guru som forkynte hinduismen på engelsk i Vesten
Ramakrishna – 1800-tallets mest berømte Indiske mystiker, bosatt i Kolkata,

Refleksjonsspørsmål

  • Spiller det noen rolle at moderne kroppsyoga er formet av den globale sportsbevegelsen og ikke er en direkte fortsettelse av en gammel indisk praksis?
  • Hvorfor er teksten Yogasūtra så viktig i moderne kroppsyoga?
  • Hvorfor er moderne kroppsyoga mye mer populær blant kvinner enn menn?

Litteraturtips

Alter, J. S. (2004) Yoga in Modern India: The Body Between Science and Philosophy. Princeton University Press, Princeton.

Jacobsen, Knut A. (2006) «Globalisert yoga: Om hvordan en esoterisk religiøs lære for asketer i India ble et verdensomspennende sekulært helse-, trim- og sportsfenomen.» Norsk teologisk tidsskrift. Vol. 107, no. 1, pp. 3–17.

Singleton, M. (2010) Yoga Body: The Origins of Modern Posture Practice. New York Oxford.

Yogasūtra. Norsk oversettelse: Jacobsen, Knut A. (red.) (2004) Yoga, Oslo: De norske bokklubbene, 87–119.

Lenker

«The Roots of Yoga: Ancient + Modern»

Krishnamacharya og B.K.S. Iyengar med Yogasūtra, film fra 1938: