Hvorfor skal vi bry oss om bøker som ikke finnes?

Bøker har flere funksjoner i vår kultur enn å være fysiske, lesbare objekter. Hvilke funksjoner har bøker som ikke finnes?

Hvis du har sett Game of Thrones, husker du kanskje at dronning Margaery Tyrell leste The Book of the Stranger og The Book of the Mother i fengselscellen. Bøker som disse er del av vår kulturs imaginære litterære univers. De finnes ikke som bøker vi kan holde i hendene og lese, men vi har like fullt et forhold til dem.

Bøker har flere funksjoner i kulturen vår enn bare å være fysiske, tekstbærende objekter som vi leser: vi snakker om og vi forestiller oss bøker. Når vi beveger oss bakover i historien, finner vi mange bøker som trolig er fiktive. Disse bøkene kjenner vi bare ved tittel eller fordi noe av innholdet blir omtalt i en annen kilde, for eksempel i en bokliste eller i en litterær tekst. De har ingen tekst knyttet til seg. Den fiktive boken er en «bok i boken». Den er del av en fortelling og den har en funksjon der, på samme måte som bøkene vi kjenner fra Game of Thrones.

Jødiske, kristne og muslimske kilder omtaler en rekke slike bøker, blant annet Adamsboken, Noahs bok, Fatimas kodeks, Maria Magdalenas brev og Zoroasters bok. Disse bøkene har ulike funksjoner i tekstene som omtaler dem.

Det å referere til en bok kan få kunnskap til å framstå som ekstra gammel og autentisk. Noahs bok er en av bøkene som flere jødiske kilder nevner. Det blir sagt at denne boken inneholdt medisinsk og magisk kunnskap og at den ble gitt til Noah på Ararat-fjellet etter syndfloden.

En annen funksjon er å legitimere eksklusiv kunnskap. I følge sjia-tradisjoner, inneholder Fatimas kodeks åpenbaringer som Mohammads datter Fatima mottok via engelen Gabriel. Åpenbaringene i denne legendariske kodeksen skal omhandle imamenes skjebne, men også kunnskap om hvem som blir frelst eller fortapt på dommedag. I følge tradisjonen, skal Fatimas kodeks ha blitt overlevert helt fram til den tolvte og siste imamen. Etter den tid skal den ha gått tapt.

Så hvorfor skal vi bry oss om bøker som ikke finnes som fysiske bøker?

En viktig grunn til at vi skal bry oss om dem er at det finnes mange av dem oppetter historien og at mennesker verden over har inkludert dem i sine litterære univers. Likevel har forskere stort sett oversett dem. Forskerne har vært interessert i tekstinnhold og har dermed vurdert bøker som vi bare kjenner ved tittel eller av omtale som “uegentlige,” falske” eller “tapt.” De har ikke tatt i betraktning at slike bøker like fullt spiller en rolle i kulturelle narrativer.

Hvis vi fortsetter med å overse dem, går vi glipp av en viktig del av de komplekse litterære universene som mennesker til ulike tider har hatt i hodet. Hvis vi derimot tar disse bøkene på alvor, vil vi kunne få øye på et stort og fascinerende, men lite kartlagt skyggebibliotek. Fortidens litteratur besto av langt mer enn bare fysiske bøker. Den besto også av bøker som var fiktive, som var kjent ved omtale, men som ingen noen gang har lest. Hvis vi velger å åpne dørene til dette skyggebiblioteket, blir forestillingene våre om fortidens litteratur aldri mer de samme.

Se også!