Det finnes mennesker, i all hovedsak i USA, men også i Europa og i Russland, som er medlemmer av kryonikk-organisasjoner. Kryonikk kommer fra det greske ordet for “iskald/frost”, kryos, og refererer til en prosedyre hvor en person som er erklært klinisk og juridisk død, blir nedfrosset i nitrogen. Det kalles «kryopreservering». Man tenker seg at kroppen ikke er død, men bevart i flytende nitrogen. Målet er at man skal tines opp igjen når vitenskapen og teknologiutviklingen har kommet så langt, at man kan kurere den sykdommen som medførte død. Man tenker seg også at vitenskapen da skal ha kurert aldring og at et evig, fysisk liv er mulig.
Denne ideen om å kunne legge kroppen i «dvale» («cryosleep» ) og dermed kontrollere tid og biologisk utvikling (som aldring og død) er kjent fra sceince fiction litteraturen og filmer, men den har også en vitenskapshistorie. Kryo-biologien, som oppstod allerede på 1930 tallet, er et egent felt innenfor biologisk forskning hvor man undersøker hvordan man kan fryse ned levende materiale for å kunne tine det opp igjen til seinere bruk. Fertilitets- og reproduksjonsteknologier som egg og sæddonasjon, er for eksempel basert på denne teknologien.
Kryonikk er viktig for den transhumanistiske ideologien som oppstod som organisert bevegelse på 1980 tallet i USA (under navnet «The World Transhumanist Association», i dag «Humanity+»), men med røtter til sentralt tankegods i russiske og europeiske tradisjoner, slik det for eksempel kom til uttrykk hos den russiske tenkeren og bibliotekaren Nikolai Fedorov og den franske jesuittpresten Pierre Teilhard de Chardin. Ordet «transhumanisme» ble brukt første gang av den britiske biologen og generaldirektøren i UNESCO i 1968 for å peke på behovet for å bruke vitenskap og teknologi for å forbedre mennesket og redusere menneskers lidelse.
Den transhumanistiske bevegelsen ser ikke bare sykdom, men også aldring og død som problem vitenskapen vil løse. Transhumanister tenker seg at menneske selv må ta ansvar for sin egen evolusjon; altså sin egen utvikling som art. Et grunnleggende premiss for transhumanistiske bevegelsen, og for kryonikken, er at vitenskap vil bringe menneskeheten fremover ved å gjøre livet bedre og kroppen mer motstandsdyktig. Vitenskapshistorien er derfor viktig; man viser til fortidens gjennombrudd. Man viser til økt levestandard og levealder. Man viser også til hvordan forståelsen av død i seg selv har endret seg; fra pustedød (at hjerte stopper) til hjernedød (at det ikke er aktivitet, som er målbar, i hjernen). Når man fryses ned, er man kun «erklært død», mener kryonistene. Max Moore, en profilert kryonikkpersonlighet, mener vi skal tenke om kryonikk som en avansert form for livredning. Det man redder er de fine hjernestrukturene; nevronenes arkitektur. Dermed redder man også informasjon som sitter i hjernen. Dette er essensen i udødelighetsprosjektene. Det som overlever nedfrysing er hjernen, eller i hvert fall strukturer i hjernen, som kan brukes til å gjenskape informasjon. Transhumanistene mener at den endelige død er den informasjonsteoretiske død.
Disse udødelighetsprosjektene er basert på teknologi og vitenskap. Dette indikerer en viktig forskjell mellom de udødelighetsprosjektene vi kjenner fra religionshistorien og de transhumanistiske; de er ikke basert på religion, men på troen på vitenskapen og dens fremskritt.
Refleksjonsspørsmål
- Hvilken forståelse av kroppen er det som ligger til grunn for et teknovitenskapelig menneskesyn?
(stikkord: et informasjonsteoretisk perspektiv – alt kan reduseres til koder-til matematikk- John von Nuemann sin teori om kroppen som en selvreproduserende maskin) - Hvordan kan begrepet teknovitenskapelig udødelighet belyse forholdet mellom religion og vitenskap i vårt samfunn?
(stikkord: materialitet, evighet og udødelighet i et sekulært språk, vitenskap som «kosmologi») - Hvilken kobling kan vi finne mellom andre viktige utviklingstrekk ved det moderne, sekulære samfunn og ideen om en teknovitenskapelig udødelighet
(stikkord: kapitalisme, investeringsideologi, Silicon valley «hype», etc)
Litteraturtips
- Eriksen, Annelin 2023 Evighetsmennesket. Om teknologi, vitenskap og udødelighet. Universitetsforlaget
- Farman, Abou. On not dying: Secular immortality in the age of technoscience. University of Minnesota Press, 2020.
- Bernstein, Anya. 2019. The future of immortality: Remaking life and death in contemporary Russia. Princeton University Press.
- Huberman, Jenny 2020. Transhumanism: from ancestors to avatars. Cambridge University Press.
- Romain, Tiffany 2010. Extreme life extension: Investing in cryonics for the long, long term. Medical Anthropology, 29(2), 194-215.