Naken eller kledd? Betydningen av klær for kristne munker

Menneskene begynte å bruke klær for omkring hundretusen år siden. Klær kan ha blitt skapt for å regulere kroppstemperatur, men også blitt tatt i bruk for sine symbolske betydninger, for klær viser hvem vi er, og hvem vi ønsker å være. De er en utvidelse av oss selv og tar del i vårt samspill med verden.

I religiøse samfunn kan visse klær være obligatoriske. Det kristne klostervesenet ble utviklet i Egypt fra begynnelsen av det fjerde århundre med Pachomius’ klostre som de første. Ifølge klosterreglene skulle munkene være kledd i en tunika med et skjerf av lin, et saueskinn (eller geiteskinn) og en hette av ull eller lin og ha et belte, en stav og sandaler. Gamle bilder av munker viser dem som i ettertid ble regnet som helgener, og da er hetten byttet ut med en glorie. Nonner hadde de samme klærne som menn, men ikke saueskinnet, det var et mannlig verdighetssymbol. Påkledning er gjerne kjønnet.

Klærne ga form til hva det innebar å være munk og nonne, de skulle signalisere beskjedenhet, ærbarhet og ydmykhet. Ville noen pynte hetten med dusker og frynser, var det forbudt, for det ble regnet som kjettersk og usømmelig. Skifte av klær kan vise endring av status. Hvis noen forbrøt seg grovt mot klosterreglene, ble de utstøtt og måtte ta på seg verdslige klær.

Klær kan uttrykke følelser – Shenoute, abbed for Det hvite klosteret i Egypt fra ca. 370, rev for eksempel i stykker kappen sin når han var frustrert og rasende. Han skal, ifølge kildene, ha hatt en kappe med dekorasjoner på, noe som antagelig viste hans status som leder. Man forestilte seg videre at klær uttrykte eierens egenskaper. Klærne til fremtredende munker kunne helbrede syke når de rørte ved dem, å arve et plagg fra en åndelig veileder hadde en spesiell betydning, for minnene om den avdøde var innlemmet i plagget.

Munker og nonner skulle ikke vise seg nakne. Likevel fins det fortellinger om asketer som flakket nakne omkring i ødemarken, gjerne sammen med dyr som antiloper. Slik Adam og Eva var nakne før syndefallet, levde disse asketene i en paradisisk tilstand. Mens nakenhet ellers hadde seksuelle konnotasjoner, hadde asketenes mangel på klær betydninger av uskyld og salighet.

Ved livets slutt ble munker og nonner kledd og gravlagt. Men behovet for klær sluttet ikke der, kildene nevner himmelske klær som forente seg med avdøde i saligheten. Nakenhet i det hinsidige var knyttet til fortapelse. Klær beskyttet livet, endatil i døden.

Andre interessante orakler