Hvordan bidrar buddhistiske munker til vold?

For å forstå hvordan religiøs-politisk vold utfolder seg i Myanmar og Sri Lanka er det avgjørende å kjenne til hvilke virkemidler politiske munker har når det kommer til voldelig konflikt. Når flere politiske munker fremstår som agitatorer mot minoriteter er det viktig å se på hvilke rammebetingelser som finnes for utøvelse av vold. Munkenes status som «hellige menn» og deres mange politiske forbindelser gjør at vold kan være et effektivt politisk virkemiddel for buddhistiske grupper, især når den er rettet mot etniske og religiøse minoriteter.

Se religionsorakelet og les mer

Hvorfor bygde egypterne pyramider?

Pyramidenes mysterier har til alle tider fascinert. Det finnes utallige teorier om hvordan og hvorfor pyramidene ble bygd. For å forstå hvorfor egypterne bygde pyramider må vi dykke ned i eldgamle forestillinger om hvordan verden ble til.

Se religionsorakelet og les mer

Hva sier Koranen om voldsbruk og krigføring?

IS herjer i Midtøsten, og hevder at de kjemper for Guds sak. I deres verden innebærer det blant annet å utrydde alle «vantro» i kampen for å opprette et islamsk kalifat. «Vantro» i deres vokabular er ikke bare tilhengere av andre religioner, men også muslimer som ikke praktiserer «rett» islam ifølge dem selv. At en gruppe kan utføre de mest brutale handlinger i religionens navn har fått mange til å spørre seg om årsaken er å finne i religionen, nærmere bestemt i Koranen. Det finnes flere vers i Koranen som omhandler krig, og som omtaler drap og brutale straffer for de som «kjemper mot Gud og hans budbringer». Et talende eksempel på det er 5:33. Det såkalte «sverdverset» (9:5) er et annet eksempel. Det er med andre ord mulig å finne inspirasjon til voldelige handlinger i slike vers. Men så er spørsmålet, hva med de versene i Koranen som taler for det motsatte, som pålegger de troende å være vennlige, ikke være aggressive og som anbefaler å kjempe mot de «vantro» ved hjelp av ord og argumenter? Saken er at det finnes vers i Koranen som drar i ulike retninger når det gjelder voldsbruk og krigføring (sammenlign for eksempel 2:191 med 16:125). I mange tilfeller er det heller ikke klart hvem de «vantro» er. Vi kan altså ikke formulere en sammenhengende og entydig lære om voldsbruk og krigføring basert på det vi finner i Koranen.

Se religionsorakelet og les mer

Hva er nytt med nyreligiøsitet?

Tro på overmenneskelige vesener, funderinger over hva som skjer etter døden, helbredelsesritualer og spådomskunst er ikke nytt. Tvert imot hører det med til religionenes vanlige repertoar. Dette er også viktige ingredienser i nyreligiøsiteten, og slik sett er ikke nyreligiøsiteten ny. Allikevel er noe nytt. Det skyldes en historisk utvikling og at dagens samfunn har andre betingelser enn fortidens.

Se religionsorakelet og les mer