Hvorfor feirer vi Lucia 13. desember?

Luciafeiringen i desember er fremdeles en av de største og mest populære førjulsfestene i norske skoler og barnehager. I hvite skjorter med belter av glitter eller røde bånd går barna i tog og deler ut de karakteristiske lussekattene mens de synger Luciasangen og holder i sine batteridrevne elektriske lys. Aller fremst i prosesjonen går den som får være dagens «Lucia», en pike (eller, i progressive barnehager, gjerne en gutt) som bærer en lyskrans på hodet. Disse prosesjonene er et av de mest kjente ritualene som innleder juletiden for norske barn, et ritual de også møter på i flere varianter gjennom populærkulturen. Både i barnebøker, musikkvideoer og i NRKs adventskalendere på Barne-TV feires Lucia. Dette bidrar til å bringe ritualene ut av den enkelte barnehage eller skole. Gjennom medias fremstillinger av Luciafeiring fremheves og forsterkes visse tradisjoner og ritualer, og skaper dermed forventninger som barna igjen tar med seg tilbake til sin lokale feiring.

Se religionsorakelet og les mer

Hva er et kryptogram?

Når man snakker om et kryptogram bruker man et ord som etymologisk sett stammer fra to greske ord, nemlig krypton og gramma. Det første betyr «skjult» og det andre «bokstav», «tegning» eller mer generelt «noe skrevet». Kryptogram kan da defineres som en «melding i hemmelig skrift». Spørsmålet blir selvfølgelig hvordan man kan avsløre den skjulte meldingen. Da må man identifisere nøkkelen som tolker den hemmelige skriften. Det finnes faktisk metoder for å nå et slikt resultat, metoder som er del av en vitenskap som kalles for kryptografi. Kryptografi er mest kjent fra krigskontekster, der partene har behov for å kommunisere uten at fienden kan forstå meldingene. Kryptiske meldinger har imidlertid også blitt brukt i andre kontekster, og i vår orakelsammenheng er vi selvsagt interessert i kryptografi innenfor religiøse kontekster.

Se religionsorakelet og les mer

Hva er en gud?

Religion har typisk å gjøre med guder. Men hva mener vi med en «gud»? De fleste (for eksempel studenter på innføringsforelesninger i religionsvitenskap) vil svare at det er et overnaturlig eller overmenneskelig vesen. Kanskje har de lest en fagbok der religion er definert som «kommunikasjon med kulturelt postulerte overmenneskelige aktører» – en ganske vanlig definisjon i religionsvitenskapen nå for tiden. Men det skal ikke mye ettertanke til for å innse at dette er utilstrekkelig som definisjon på begrepet «gud». For det finnes jo forestillinger om overmenneskelige aktører som ikke er guder: djevelen, ånder, feer. Engler og helgener. Julenissen. I alle fall oppfattes ikke disse som «guder» i dag. Men kanskje de likevel ville vært det i kulturer og religioner der begrepet om «en gud» er langt videre enn hos oss?

Se religionsorakelet og les mer