Spesial: Hva har jeg lært om religion?

Professor Ingvild Gilhus forteller om hva hun har lært om religion i løpet av sin tid som forsker.

Forskning er drevet av hva man undrer seg over, hvilke spørsmål man stiller til kildene, hvilke kilder man ser på, og hvor åpen man er for at ting ikke nødvendigvis er slik man tror. Mye av det jeg har lært om religion, har jeg lært gjennom forskning. Det har resultert i at perspektivet mitt på religion har utvidet seg. Arbeidet med skrifter på koptisk, funnet ved Nag Hammadi i Egypt i 1945, har for eksempel vist noe av kristendommens variasjonsbredde i de første århundrene. Eksempler er Johannes’ hemmelige bok og Herskermaktenes natur. De er negative til gudsbildet i Det gamle testamente og inkluderer kvinnelige frelsesskikkelser. Slike skrifter kaster nytt lys over antikk kristendom.

Religioner regner med en værenskjede der guder og makter er øverst, så kommer mennesker og under dem igjen dyr. Da kristne frelsesforestillinger ga menneskene innpass i den guddommelige sfæren, hvordan endret dette synet på dyr? Forbud mot dyreoffer gjorde at slakting ble sekularisert, dyr mistet religiøst fokus og ble nedgradert. Samtidig ble enkelte dyr symbolsk betydningsfulle. Det har hatt lite å si for behandlingen av dem, selv om synet på ormer og slanger nok har vært preget av slangens rolle i syndefallsmyten.        

Religion sitter i kroppen og former den. Når klær betraktes som en forlengelse av oss og viktig for hvordan vi erfarer og samhandler med verden, hva gjorde stikkende hårskjorter med kristne asketer? På hvilke måter bidro særegne klesdrakter til å skape de første munker og nonner? Å utforske religion, er å forholde seg til en kroppslig, kjønnet og materiell virkelighet og undersøke hvordan religion medvirker i den.

Religionsvitenskap inkluderer et sammenlignende perspektiv på religion. Ta for eksempel latter. Hvor finner man latter og hvordan er det komiske integrert? Når er latter forbudt? Å sammenligne latterens bruk og betydning i flere kulturelle perioder kan skape nyansert viten om et fenomen som gjerne blir oversett. Religion oppfattes tradisjonelt som noe alvorlig, men det undervurderer mangfoldet i religiøst liv.

Religion «smurt tynt utover»

Ideen om at religion vil forsvinne, bare mennesker blir opplyste nok, ser ikke ut til å stemme. Religion blir ikke borte, men tar nye former, som kan være mer eller mindre viktige i folks og samfunns liv. Engler brukes som pynt og i reklame. Astrologispalter blomstrer i ukeblader og aviser. Gamle forestillinger og teknikker gjenoppstår i nye sammenhenger, for til tross for sekularisering er religion integrert i kultur og samfunn, gjerne «smurt tynt utover».

Moderne yoga er et eksempel på religion «smurt tynt utover». Foto: Colourbox.

Religion kan defineres som «kommunikasjon med hypotetiske guder og makter». Men utvides definisjonen slik at religion også omfatter kommunikasjon om hypotetiske guder og makter, får den med medias betydning for samfunnets større samtale om religion. Joralf Gjerstad, «Snåsamannen», og hans varme hender er gjennom avisreportasjer og tv-programmer velkjent for de fleste. En utvidet definisjon innebærer også at forskning på religion, bidrar til nærvær av religion i samfunnet. At religion er avhengig av personlig tro er en misforståelse.

Tatt i betraktning hvor betydningsfulle religiøse praksiser og forestillinger gjerne har vært og fortsatt er, er mye uutforsket. Det mest interessante er kanskje ikke hva vi har lært om religion, men det vi ennå ikke vet, at vi stiller nye spørsmål og at perspektivene stadig endres.    


SE OGSÅ!

Trykk for å vise

Refleksjonsspørsmål

  • Hva innebærer det å sammenligne i religionsvitenskap?
  • Er personlig tro sentral for religion?
  • Hva vil det si at religion er kommunikasjon både med og om hypotetiske guder og makter?
  • Hvorfor er forskning på religion viktig?

Litteraturtips

Bente Alver, Ingvild Sælid Gilhus, Lisbeth Mikaelsson, Torunn Selberg, Myte, magi og mirakel i møte med det moderne. Oslo: Pax, 1999.

Marianne Hafnor Bøe og Anne Kalvig, Mennesker, meninger, makter. En introduksjon til religionsvitenskap. Oslo: Cappelen-Damm Akademisk, 2020.

Cora Alexa Døving og Siv Ellen Kraft, Religion i pressen. Oslo: Universitetsforlaget, 2013.

Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson, Kulturens refortrylling: Nyreligiøsitet i moderne samfunn. Oslo: Universitetsforlaget, 2005.

Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson, Hva er religion? Oslo: Universitetsforlaget, 2007.

Ingvild Sælid Gilhus og Einar Thomassen, Gnostiske tekster. Oslo: De norske bokklubbene, 2002.