Norske innvandrere i USA slo seg ofte ned med egne landsmenn, i landdistrikt og ble farmere. Det skjedde oftere med nordmenn enn andre skandinaver. Bosettingsmønsteret gjorde dem i stand til å videreføre det norske språket og norske tradisjoner, som kirke- og menighetsliv. Mange av kirkene brukte norsk fram til 1920-30-årene, noen steder lenger. I de norske immigrantmiljøene var menighetslivet det første store sosiale tiltaket. Forklaring på det religiøse engasjementet ligger i forhold både i Norge og USA.