Hva er frimureri og hvorfor er det så stor skepsis mot frimurere i Norge?

Frimureri er en mysterietradisjon, dvs. at man gjennom innvielsesritualer formidler en hemmelig kunnskap som i frimureriet er basert på en symbolsk, religiøs og moralsk fortolkning av bygge- eller steinhuggerkunsten til katedralebyggerne i middelalderen. Å bygge en katedral ble sett på som ikke bare å oppføre en bygning, men som en viktig religiøs handling. Idealet for dette håndverket var byggingen av Salomos tempel slik den er beskrevet i 1. Kongebok og 2. Krønikebok i Det gamle testamente. I kristen tankegang blir Salomos tempel ikke tolket som en konkret, men som en åndelig bygning, et bilde på Guds rike, hvor de troende er byggesteinene.

Se religionsorakelet og les mer

Fantes det en hedensk motstand mot kristendommen i vikingtiden?

På slutten av vikingtiden (ca. 900-1100) skjedde ett religionsskifte i Norden der den førnordiske religionen ble erstattet med kristendommen. Dette skifte omfattet en lang og komplisert prosess, som inkluderte flere justeringer, tilpasninger og forandringer, men også kontinuiteter. Deler av den gamle religionen kom nemlig til å leve videre i den nye troen. Dette har ledet til at visse forskere mener at prosessen rundt religionsskifte i hovedsak var smidig og fredelig. Samtidig viser allikevel kildene at langt i fra alle var fornøyde med dette skiftet, ettersom det gikk ut over deres livssituasjon.

Se religionsorakelet og les mer

Hva betydde religion i norskamerikanske immigrantmiljø fra 1825-1925?

Norske innvandrere i USA slo seg ofte ned med egne landsmenn, i landdistrikt og ble farmere. Det skjedde oftere med nordmenn enn andre skandinaver. Bosettingsmønsteret gjorde dem i stand til å videreføre det norske språket og norske tradisjoner, som kirke- og menighetsliv. Mange av kirkene brukte norsk fram til 1920-30-årene, noen steder lenger. I de norske immigrantmiljøene var menighetslivet det første store sosiale tiltaket. Forklaring på det religiøse engasjementet ligger i forhold både i Norge og USA.    

Se religionsorakelet og les mer

Hvorfor feirer vi Lucia 13. desember?

Luciafeiringen i desember er fremdeles en av de største og mest populære førjulsfestene i norske skoler og barnehager. I hvite skjorter med belter av glitter eller røde bånd går barna i tog og deler ut de karakteristiske lussekattene mens de synger Luciasangen og holder i sine batteridrevne elektriske lys. Aller fremst i prosesjonen går den som får være dagens «Lucia», en pike (eller, i progressive barnehager, gjerne en gutt) som bærer en lyskrans på hodet. Disse prosesjonene er et av de mest kjente ritualene som innleder juletiden for norske barn, et ritual de også møter på i flere varianter gjennom populærkulturen. Både i barnebøker, musikkvideoer og i NRKs adventskalendere på Barne-TV feires Lucia. Dette bidrar til å bringe ritualene ut av den enkelte barnehage eller skole. Gjennom medias fremstillinger av Luciafeiring fremheves og forsterkes visse tradisjoner og ritualer, og skaper dermed forventninger som barna igjen tar med seg tilbake til sin lokale feiring.

Se religionsorakelet og les mer