IS herjer i Midtøsten, og hevder at de kjemper for Guds sak. I deres verden innebærer det blant annet å utrydde alle «vantro» i kampen for å opprette et islamsk kalifat. «Vantro» i deres vokabular er ikke bare tilhengere av andre religioner, men også muslimer som ikke praktiserer «rett» islam ifølge dem selv. At en gruppe kan utføre de mest brutale handlinger i religionens navn har fått mange til å spørre seg om årsaken er å finne i religionen, nærmere bestemt i Koranen. Det finnes flere vers i Koranen som omhandler krig, og som omtaler drap og brutale straffer for de som «kjemper mot Gud og hans budbringer». Et talende eksempel på det er 5:33. Det såkalte «sverdverset» (9:5) er et annet eksempel. Det er med andre ord mulig å finne inspirasjon til voldelige handlinger i slike vers. Men så er spørsmålet, hva med de versene i Koranen som taler for det motsatte, som pålegger de troende å være vennlige, ikke være aggressive og som anbefaler å kjempe mot de «vantro» ved hjelp av ord og argumenter? Saken er at det finnes vers i Koranen som drar i ulike retninger når det gjelder voldsbruk og krigføring (sammenlign for eksempel 2:191 med 16:125). I mange tilfeller er det heller ikke klart hvem de «vantro» er. Vi kan altså ikke formulere en sammenhengende og entydig lære om voldsbruk og krigføring basert på det vi finner i Koranen.
Se religionsorakelet og les mer